EU-landenes ambassadører møttes onsdag til nok et møte om tiltak mot den økende LNG-importen fra Russland. Dette er en del av en 14. sanksjonspakke mot Russland og kan bli første gang EU vil rette tiltak mot import av russisk gass. Sanksjoner forutsetter enstemmighet blant de 27 medlemslandene.

EU har i dag stanset import av russisk kull og råolje på tankskip, men ikke rørt gassimporten. Grunnen er at flere EU-land er avhengig av russisk gass.

Bare redusere

EU-kommisjonen planlegger ikke å få EU-landene med på å forby all import av LNG fra Russland. Kommisjonen ønsker å stanse at selskaper i EU bidrar til å videreselge russisk LNG til for eksempel Kina. Det skjer ved omlasting i europeiske havner. EUs energibyrå Acer hevdet i en fersk rapport at dette trolig dreide seg om mer enn én milliard standard kubikkmeter (ca. 4,47 megatonn) LNG i 2023. Et slikt forbud vil redusere pengeflommen fra salg av LNG inn i den russiske krigskassen, men langt fra stanse den, fordi EU-land fortsatt vil kjøpe LNG. I tillegg ligger det på bordet forslag om å hindre EU-selskaper i å bygge eller drive LNG-terminaler i Russland, skriver Politico.

Tall fra S&P Global viser at LNG-importen til EU fra Russland øker. I årets tre første måneder fikk EU 4,89 millioner megatonn (mt) LNG levert fra Russland. Dette utgjør 16 prosent av EU-landenes totale import av LNG. For de fire første månedene i 2023 var den russiske andelen av den totale LNG-importen 12,74 prosent.

Stor uenighet

De nordiske og baltiske EU-landene er sterke tilhengere av å strupe importen. Det er Belgia, Frankrike og Spania som tar imot nesten 90 prosent av all den LNG som kommer fra Russland til EU. Disse landene og Tyskland er lunkne eller imot en utvidelse av sanksjonene til å omfatte gass. Tyskland importerer russisk LNG via nabolandene.

EU har vedtatt tiltak som skulle hindre at russiske eksportører av LNG fritt kan bruke rørsystemet i EU. Landene som er avhengig av gassen, synes lite villig til å bruke det. Dermed flommer russisk LNG inn i det europeiske gass-systemet.

Ikke nok rør

Norge og Algerie er i dag de to landene som forsyner EU med mest rørgass. 95 prosent av den norske gassen går i rør til Storbritannia eller EU. LNG fra anlegget på Melkøya ved Hammerfest utgjør 5 prosent av norsk gasseksport, og med høye gasspriser i Europa er dette også landingsplass for denne gassen.

I september 2022 ble Nordstream-ledningene i Østersjøen ødelagt, noe som bremset importen av russisk gass til Tyskland. EU satset tungt på fornybar energi, energisparing og import av LNG fra særlig USA og Midtøsten for å kompensere for bortfallet av russisk gass.

Men det var ikke slutten for russisk rørgass til EU.

Det er to gassrørledninger som sender russisk gass inn i det europeiske markedet. Den ene går igjennom Ukraina. Den andre via Tyrkia. Avtalen om eksport via Ukraina utløper ved årsskiftet. Ukraina har slått fast at de ikke vil fornye transittavtalen. Dermed kan den eksporten stanse. Fortsatt vil russisk gass komme via den tyrkiske ledningen. Landene som kjøper rørgass fra Russland, er Slovakia, Ungarn, Østerrike og Italia. Østerrike og Italia har flere alternativer for å få gass. Ungarn kan få russisk gass via Tyrkia, mens Slovakia vil være det landet som hardest rammes av bortfall av gass via Ukraina, viser denne rapporten fra Carnegie. Disse landene har vært tydelige motstandere av å strupe russisk gassimport.

Trenger russisk LNG

EUs eget energibyrå Acer advarte tidligere denne måneden mot å strupe LNG fra Russland. Acer pekte på at LNG fra Russland er viktig for deler av EUs energisikkerhet, fordi import av russisk gass via rør kan stupe mer om Ukraina stanser eksport gjennom rørledningen.

Før 2021 hadde Russland en markedsandel på over 40 prosent i EU. Nå utgjør rørgassen fra Russland omkring 8 prosent av den totale gassimporten. Men dette er ikke hele bildet.

I tillegg til denne usikkerheten, viser krisen i Midtøsten at Suezkanalen er en usikker transportvei.

Når toppnivå i år

Ifølge Acer vil trolig etterspørselen etter LNG i EU nå toppnivå dette året, men det er betydelige planer om å bygge ut mer importkapasitet i EU-land. Det kan føre til en overkapasitet. Acer advarer mot de langsiktige kontraktene som enkelte EU-land har inngått med for eksempel Qatar.

Kommisjonen har som mål å gjøre seg uavhengig av russisk gass i 2027. Men det forutsetter at EU-landene lykkes med de skjerpede klimatiltak som er vedtatt, deriblant satsing på fornybar energi. Acer skriver i sin LNG-rapport at EU må ha en plan for utfasing av russisk gass frem mot 2027.

Flytende LNG-terminaler er leid inn på 10-års-kontrakter. Det betyr at europeiske gasskjøpere, som selskaper i Tyskland, sikrer seg gass utover tidspunkt da det antas at EUs klimapolitikk skal gjøre denne importen overflødig, skriver Financial Times.