Det som skulle være en reform av energimarkedet som sikret forbrukerne mot dramatiske svingninger i strømprisen, endte opp i en krangel mellom Tyskland og Frankrike om atomkraft. Etter den drastiske økningen i energiprisene i 2022, som skyldtes krigen i Ukraina og Russisk manipulering av gassmarkedet, ble EU-kommisjonen presset til å legge frem en reform av «markedsdesign» for energi.

Tirsdag ble EU-landene enige om et kompromiss. Detaljene i dette vil ikke bli kjent før onsdag, fordi det spanske formannskapet må renskrive teksten. Tirsdag måtte man nøye seg med en mer generell pressemelding. Vedtaket som nå er fattet, er Ministerrådets mandat for forhandlinger med Europarlamentet om den endelige lovteksten. De forhandlingene starter alt torsdag.

Det som løste floken er at Tyskland gikk med på at Frankrike kan subsidiere oppgradering av sine aldrende atomkraftverk, men dette skal ikke føre til en konkurransevridende fordel for fransk industri.

Den franske energiministeren, Agnes Pannier-Runacher, var raskt ute med å slå fast at dette måtte overleve forhandlingene med Europaparlamentet. Både Tyskland og Frankrike har tidligere avvist ferdige forhandlede avtaler med parlamentet.

Forbrukernes rettigheter

Reformen har som hovedmål å sikre Europas forbrukere billig fornybar energi og dempe de sterke svingningene i prisene. I vedtaket styrkes forbrukernes rettigheter vis a vis energiselskapene. Det gjelder både retten til å velge leverandør og at de kan velge mellom ulike kontrakter.

Det var i mars i år at Kommisjonen la frem sitt forslag, som medlemsstatenes energiministre sluttbehandlet tirsdag.

I hovedtrekk har Kommisjonen fått støtte for sitt forslag. Ingen av medlemslandene som har reist spørsmål om mer omfattende inngripen i markedet med prisreguleringer, har fått gjennomslag.

Bare ny kraft ?

Vedtaket åpner for betydelige støtteordninger for ny fornybar energi og atomkraft. Med fornybar menes det her sol, vind, vannkraft uten reservoar, geotermisk energi og atomkraft. Der disse bygges ut med offentlig støtte skal det brukes såkalte «toveis differansekontrakter (CfD).» Det betyr i praksis at utbygger sikres en pris for strømmen. Faller prisen under dette gulvet, dekker det offentlige mellomlegget. På den andre siden er det slik at dersom prisen går over et visst nivå, tilfaller dette det offentlige. De økte inntektene til staten skal brukes til å redusere prisene for forbrukerne, det vil si husstander og små og mellomstore bedrifter.

Det nye som ministerne har lagt til, og som kommer Frankrike i møte, er en økt fleksibilitet for bruk av de økte inntektene som staten kan få ved bruk av CfD-kontrakter. De kan betales tilbake til forbrukerne, men de kan også brukes til å finansiere strømstøtte eller investeringer for å redusere strømutgifter for sluttbrukere som kan være industri.

Men detaljene i dette blir først kjent når teksten offentliggjøres.

Prissituasjon mot vinteren

EUs energikommissær Kadri Simson understreket på pressekonferansen at det ser mye bedre ut for energiprisene denne vinteren enn i fjor. Gass- og oljelagrene er fylte, men hun understreket at situasjonen er usikker.

Under ministermøtet orienterte Finland om konsekvensene av at gassledningen til Estland nå er ute av drift, trolig på grunn av sabotasje. Lignende forstyrrelser i gassleveringen til unionen, kan raskt påvirke situasjonen i EU.

– Vi må være forberedt på hva som helst, sa Simson.