EU-landene ble ikke enige om omfattende reform av strømmarkedet
EUs energiministre gikk fra hverandre mandag uten å ha blitt enige om tiltak som skulle beskytte forbrukerne mot høye priser og sikre investeringer i fornybar energi.
EUs energikommisær Kadri Simson og den svenske nærings- og energiminister Ebba Busch på pressekonferansen mandag. Foto: Rådets pressetjeneste.
Ministrene ble derimot enige om nye regler for å sikre mer åpenhet i energimarkedet.
- Hør vår podkast: Her oppsummerer vi det siste halvåret fra Brussel.
Det var særlig uenighet om visse former for subsidier av kullkraft og hva differansekontraktene skal omfatte, som gjorde at saken ikke ble ferdig behandlet på dette møtet. Differansekontrakter skal gi sikkerhet for at det lønner seg å bygge ut fornybar energi. Målet med reformen er å sikre økte investeringer i fornybar energi og i tillegg beskytte forbrukerne.
Den mest omfattende delen av markedsreformen skal nå tilbake til EU-landenes ambassadører. På det nivået fortsetter forhandlingene. Det er dermed usikkert om EU-landene blir enige om denne markedsreformen før Spania overtar formannskapet i juli. Sveriges energiminister Ebba Busch, som ledet møtet, ga mandag kveld uttrykk for at hun håper på enighet innen utgangen av denne måneden.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Kullkraft og subsidier
Det svenske EU-formannskapet åpnet for subsidier av kullkraft som en del av beredskapen mot energikriser. Konkret vil det si at for eksempel land som Polen kan bruke subsidier for å ha kullkraftverk i beredskap.
Sveriges energiminister Busch understreket at det er viktig å sikre Polen stabil energiforsyning. Polen får 70 prosent av strømmen fra kullkraftverk.
Ifølge den polske ministeren, Anna Moskwa, var det et flertall av landene som støttet dette. Men uenigheten var så stor at en valgte å sende saken tilbake til ambassadørene.
Tysklands klima- og økonomiminister Robert Habeck mente slike subsidier ikke ville være i tråd med EUs klimamål.
Trøbbel med atomkraft
Ministrene var også uenige om omfanget av såkalte differansekontrakter. Det vil si at staten garanterer en viss strømpris for fornybar energi og atomkraft. Dersom prisen går over et visst nivå, vil staten ta merfortjenesten.
Uenigheten går på om dette bare skal omfatte ny fornybar energi og atomkraft eller også eksisterende anlegg. Kommisjonens forslag er at det bare skal omfatte nye anlegg. Motstanderne av å utvide dette til eksisterende anlegg, frykter for at dette skal undergrave det indre markedet. I tillegg ville dette gi Frankrike en mulighet til å subsidiere eksisterende atomkraft. Frankrike er det landet i EU som har den største andelen atomkraft i energimiksen.
Frankrike har det siste året kjørt frem atomkraften som et viktig middel for å kutte utslipp. I uker har det blokkert fornybardirektivet som setter som mål at EU skal ha 42,5 prosent fornybar energi innen 2030. Frankrike fikk visse justeringer som kom atomkraften i møte, og nå er den floken løst.
Langt frem til vedtak?
Europaparlamentets komite for energipolitikk skal etter planen votere over denne reformen i midten av juli, men det betyr at det ikke blir behandlet i plenum før tidligst i september. EU har sommerstengt i august.
Når Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet har fattet sine vedtak, skal de to institusjonene forhandle seg frem til felles standpunkt. Håpet er at dette kan skje i løpet av høsten, slik at reformen er på plass før vinteren setter inn for fullt.
Norge vil bli omfattet av disse reformene, fordi vi er en del av EUs indre marked.