EUs energiministre samles til nytt ekstra møte 24. november i Brussel. Det pågår nå omfattende forhandlinger mellom medlemslandene om detaljer i de forslag eller utkast som Kommisjonen presenterte før forrige energiministermøte i oktober. Dette er tiltak som har som formål å dempe den høye gassprisen som fører til høye strømpriser. 

Energi og Klima har lest det mer enn 70 sider lange dokumentet som nå sirkulerer mellom medlemsstatene. Det skal danne grunnlaget for et kompromiss.

I utkastet legges det frem detaljer om det innkjøpsmonopol for gass som EU legger opp til. Det er kontrakter på 5 TWh eller mer i året som skal meldes til EU-kommisjonen. Noe som skal skje minst seks uker før handelen inngås. Det gjelder også intensjonsavtaler om å kjøpe gass.

Utkastet ramser opp hva slags kontraktsopplysninger som EU-kommisjonen skal ha innsyn i, som hvem som er parter i kontrakten, pris og leveringssted.

Innkjøpsordningen skal tre i kraft så raskt som mulig etter at EU-landene er blitt enige, men skal vurderes med sikte på forlengelse i november neste år. I og med at dette er krisetiltak kan medlemsstatene vedta dette uten å gå veien om Europaparlamentet, slik de må i vanlige lovsaker. En viktig forutsetning er at tiltaket er tidsbegrenset.

Omfattende dokument

Det legges opp til et innkjøpssamarbeid som stort sett er frivillig, bortsett fra at det skal samarbeides om blant annet innkjøp av minst 15 prosent av gasslagerkapasiteten. Dette er viktig for å sikre forsyninger til neste vinter.

Det understrekes at dette gjelder innkjøp av gass i rørledninger, flytende nedkjølt gass (LNG) som importeres på skip og også grønt hydrogen.

Virke i to trinn

Innkjøpsmonopolet skal virke i to trinn. Selskapet som skal kjøpe gass i EU, skal melde dette inn til en enhet (Steering Board) som Kommisjonen oppretter. Denne skal så samle opp disse behovene og gå ut i markedet og finne selgere som kan matche behovet. På den måten vil selgerne forholde seg til et EU-innkjøpsmonopol som dermed sørger for at medlemslandene ikke overbyr hverandre i desperat behov for gass. Noe som kan føre til økte gasspriser.

Men EU skal ikke inngå kontrakter. De blir som tidligere inngått mellom selskaper som bruker gass, og for eksempel selskaper som produserer gass på norsk sokkel. Kontraktspartnere kan dermed være enkeltselskaper eller grupper av selskaper, ifølge dokumentet som nå er lekket.

Varsle kommisjonen

Konkret kreves det at Kommisjonen skal varsles om kontrakter eller intensjonsavtaler minst seks uker før de inngås. Dette gjelder også om gasskjøperen eller kjøperne ikke vil være med i ordningen. Kommisjonen vil da vurdere om dette er kontrakter som vil ha en negativ virkning for felles innkjøp av gass, energisolidariteten mellom medlemsland eller forsyningssikkerhet. Dersom den finner at det er tilfelle, kan den komme med en henstilling til det relevante medlemslandet om å iverksette tiltak som hindrer at gasskjøperne handler slik at det får denne type negative virkninger.

Noe mer konkret om hva dette er, står det ikke noe om i dokumentet.

Andre deler av gasspakken

Det er også visse detaljer om hvordan EU-landene ser for seg at det skal lages en ny prismekanisme for gass som kan komme i tillegg til Dutch TTF. Det er den som nå brukes i de fleste kontrakter. I tillegg en regulering av finansielle instrumenter knyttet til gasshandel.

I dokumentet legges det også frem flere detaljer om hvordan en solidaritetsmekanisme for gass mellom medlemslandene skal fungere. Denne er knyttet til felles innkjøp av gass og skal sikre at gass flyter fritt i det indre markedet.

Men i dette dokumentet er ikke det tsjekkiske formannskapet kommet lenger i å løse problemene med et pristak på gass. Det gjentas bare at Rådet ønsket seg en fleksibel prismekanisme, men at denne ikke må gå utover forsyningssikkerhet eller føre til økt bruk av gass. Dette er det vanskeligste enkeltspørsmålet som kommer på ministernes bord 24. november.