EU-kommisjonen la sent onsdag kveld frem et dokument der den skildrer veien fremover for EUs inngripen i energimarkedet. Kort fortalt vil Kommisjonen at EUs energiministre først skal la Kommisjonen snakke med de som eksporterer gass. Målet med det er å se om en sammen med «troverdige partnere kan oppnå, innenfor rimelig tidsrammer, en felles forståelse om å redusere prisene.»

Dette skal skje mens man ivaretar «forsyningssikkerhet og utvikler langvarige, stabile energipartnerskap» som skal vare igjennom den energiendringen en nå er midt inne i.

Norge diskuterer med EU

Norge og EU har allerede nedsatt en arbeidsgruppe som jobber etter disse linjer. Signalene fra Norge er at ambassadør Rolf Einar Fife går til disse samtalene med utgangspunktet om at pristak ikke løser problemet, nemlig at det er for lite gass i markedet.

Det er ikke satt noen tidsfrist for når denne Norge-EU-gruppen skal være ferdig med sitt arbeid. Heller ikke Kommisjonen vil svare på hva som er tidsrammen, men det er opplagt at det haster.

Men signalene fra Kommisjonen oppfattes av medlemsland som at dette arbeidet må forseres. Og det må ende opp i noe som Kommisjonen kan vise frem og roe ned medlemslandene med.

Dette legger ytterligere press på Norge om å bli enig med EU.

Forslag om pristak

Når energiministerne møtes i Brussel fredag 30. september, ligger det et brev fra 15 land på bordet, de vil ha pristak nå.

Deres forslag er pristak på all gass, men at dette settes så høyt at det er over prisnivået i for eksempel Asia. Det betyr at Europa fortsatt vil være det området i verden som betaler best for gassen. LNG vil flyte til EU. I realiteten vil ikke dette være et direkte pristak på gass, men et tiltak som stopper de største toppene i gassprisen.

Den hardt pressede EU-kommisjonen viser derfor også frem riset bak speilet. Selv om «en felles tilnærming sammen med betrodde partnere er det en foretrekker», understrekes det at for «EU er det viktigst å sikre lavere priser for forbrukere denne vinteren.»

Nølende til pristak

Ifølge EU-diplomater og tjenestemenn i Kommisjonen skal dette tolkes som at EU-kommisjonen ikke prinsipielt motsetter seg en fastpris på gass. Men – dette skal være absolutt siste utvei og en har ikke lagt på bordet detaljerte forslag om hvordan dette eventuelt skal skje.

I realiteten betyr dette at Kommisjonen håper at den på møtet fredag 30. september å få et slags mandat til å skyve ytterligere på diskusjonen om fastpris. Og forsøke samtalelinjen.

Fastpris utfordrer forsyningssikkerheten

I notatet redegjør også Kommisjonen detaljert for de problemene som en fastpris kan skape. Det gjelder ikke minst for forsyningssikkerheten. EU vil i månedene som kommer ha behov for flere milliarder kubikkmeter LNG (nedkjølt flytende gass.) Denne leveres fra USA og Midtøsten. I fra januar til august i år har EU importert 67 prosent av sin gass via rør fra Norge, Nord-Afrika, Russland og Aserbajdsjan. Resten er LNG.

Den gassen som lettest kan omfattes av et pristak er gass som kommer i rør, fordi den er «dømt» til å bli levert i EU. Et skip med LNG kan seilte hvor som helst.

Kommisjonen opprettholder sitt forslag om at den kan tenke seg bare å innføre pristak på russisk gass. Grunnen er at Kommisjonen mener at dette vil hindre Gazprom fra å manipulere markedet. Forslaget møter særlig motstand i land som blant annet Ungarn. Det er nær helt avhengig av den gassen som fortsatt kommer fra Russland.

Mange møter

Det er en rekke møter fremover. I neste uke skal EUs stats- og regjeringssjefer har et utvidet møte der energi og sikkerhet er sentralt. Det holdes i Praha og ikke-EU land er invitert. Det gjelder blant annet Jonas Gahr Støre og den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğan. Uken etter møtes EUs energiministre til møte, der også Norges Terje Aasland er med. Og det er nytt EU-toppmøte den 20. og 21. oktober. Til da tror EU diplomater at det må foreligge et resultat av samtalene.