EU-kommisjonen: Bedre samordning for å dempe klimarisiko

All ny infrastruktur må kunne stå imot virkningene av klimaendringene. Det må prege all planlegging. Det slår EU-kommisjonen fast i et dokument som ble lagt frem mandag.

Dagen etter at EUs energibyrå i København (EEA) mandag leverte sin første dramatiske rapport om virkningene av klimaendringene, kommer svaret fra EU-kommisjonen i form av et 24 siders dokument med få konkrete tiltak. Derimot slutter EU-kommisjonen seg til de dramatiske beskrivelsene som kom fra EEA.  Kommisjonen mener at uten tiltak kan virkningene av klimaendringene koste EU-landene 7 prosent av brutto nasjonalproduktet mot slutten av dette århundre.

Det holder ikke å kutte utslipp. Klimaendringene er her og påvirker dagliglivet og næringslivet.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

EU-kommisjonen la tirsdag ettermiddag frem en kommunikasjon som handler om å «håndtere klimarisiko og beskytte folk og verdier.» Dette dokumentet kan sammenlignes med en stortingsmelding. Det inneholder ingen konkrete lovforslag, men varsler tiltak Kommisjonen kan komme med senere.

Bedre samordning

EU-kommisjonen kommer med en rekke oppfordringer til medlemslandene, næringslivet og andre EU-institusjoner. Den peker også på ting den selv kan gjøre uten at det krever nye lover. EU-kommisjonen peker ut fire områder som er spesielt viktige:

Forbedret styring: Kommisjonen oppfordrer medlemsstatene til å sikre at klimarisiko og ansvaret for å følge dette opp, blir bedre forstått. De som er «risikoeierne» må identifiseres, samarbeidet mellom nasjonalt og regionalt nivå må styrkes. I tillegg må arbeidet med å gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot klimaendringer skje på tvers av ulike sektorer. I dokumentet understrekes det at klimatrusselen er sektorovergripende, derfor må også svarene være det.

Bedre verktøy for å styrke risikoeiere: Politikere, bedrifter og investorer må bedre forstå sammenhengen mellom klimarisiko, investeringer og langsiktige finansieringsstrategier. Kommisjonen vil forbedre eksisterende verktøy for å hjelpe regionale og lokale myndigheter til å forberede seg bedre gjennom å tilby solide data. Store datahull vil bli tettet med de foreslåtte lovene for overvåking av skog og jord. Disse vil forbedre varsling av skogbranner og andre katastrofer og bidra til mer nøyaktige risikovurderinger.

Dette siste er et svar på et av hovedfunnene i rapporten fra EEA, nemlig at vi i dag mangler verktøy for å forstå klimakrisen og dermed undervurderer den.

Ingen nye penger

Samordning av strukturpolitikk: Tre strukturpolitiske områder er spesielt viktige for håndtering av klimarisiko på tvers av sektorer: Bedre arealplanlegging i medlemslandene, klimarisiko må inn i planlegging og vedlikehold av kritisk infrastruktur, og de ulike fondene og solidaritetsmekanismene i EU må samordnes bedre. Dokumentet inneholder ingen signaler om nye penger

Finansiere tiltak for klimatilpasning: Kommisjonen oppfordrer medlemslandene til å innlemme klimarisiko i nasjonale budsjettprosesser.  Klimatilpasning skal prege gjennomføringen av EUs ulike programmer. Kommisjonen vil opprette en referansegruppe for investering i klimatilpasning. Denne skal samle sentrale industrielle aktører og representanter for offentlige og private finansinstitusjoner. Gruppen skal drøfte hvordan man kan legge til rette for finansiering av klimatilpasning. Kommisjonen oppfordrer medlemsstatene til å ta hensyn til klimarisiko når de inkluderer miljømessige kriterier for bærekraft i offentlige anskaffelser, for eksempel gjennom Net-Zero Industry Act. Dette er loven som skal sikre at EU både satser på grønn teknologi som det i dag importerer i tillegg til råvarer som spesielle metaller.