På det siste miljøministermøtet i EU den 24. oktober, diskuterte medlemslandene oppdatering av EUs klimabidrag og FNs klimatoppmøte (COP27). Hva som skal være EUs klimamål i 2030 er fortsatt på dagsorden. Grunnen er at EU skjerper klimalovgivingen, blant annet for å fase ut russisk gass tidligere. EU har vedtatt at klimagassutslippene skal ned 55 prosent målt fra 1990-nivå i 2030.

Ifølge en rapport fra den Norges miljøråd i Brussel, Tom O. Johnsen, er det to grunner til at EU ligger foran skjema.

Den første er forslag til revidert klimaregelverk for skog-og arealbruk (LULUCF-forordningen). I et forslag fra Kommisjonen legges det opp til at en øker opptaket av CO₂ innenfor LULUCF med 85 millioner tonn CO₂. Økningen er fra 225 millioner tonn CO₂ til 310 millioner tonn.

Putins krig med gass som våpen

Årsak nummer to er at EU-kommisjonen, med støtte fra Europaparlamentet, ønsker å heve fornybarandelen i produksjon av energi til 45 prosent. I den omfattende «Fit for 55»-pakken som det nå forhandles om mellom Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet, har Kommisjonen foreslått å øke fornybarandelen til 40 prosent. Europaparlamentet vil ha den til 45. Ministerrådet står på 40.

Men i vår la Kommisjonen frem tiltakspakken «Repower EU.» Den er et tillegg til «Fit for 55»-pakken og er et svar på at man raskere må fase ut russisk gass gjennom omfattende satsing på fornybar energi som sol- og vindkraft. Her foreslår Kommisjonen å øke fornybarandelen til 45 prosent. Ingen av disse pakkene er ferdig behandlet. Signaler tyder på at det blant noen av medlemslandene er en viss skepsis til å øke kravet til fornybarandel nå til 45 prosent, men trenden synes klar. Det går mot ytterligere skjerping av fornybarkravet.

Lettere å få konsesjon

I tillegg har Kommisjonen i «Repower EU» foreslått omfattende lettelser i behandling av konsesjoner for massiv utbygging av sol- og vindkraft.  Denne pakken er, som «Fit for 55»-direktivene, EØS-relevante. Forenklet konsesjonsbehandling møtte betydelig folkelig motstand i Norge under høringsprosessen, men også i flere EU-land. Mens for å gjøre det lettere å bygge ut fornybarkraft som kan erstatte gass, kull og delvis atomkraft som skal fases ut.