Høringsuttalelsen fra SINTEF er laget i forbindelse med at EU-kommisjonen har lagt frem et forslag til sertifisering av karbonfjerning fra atmosfæren. EU lager regler om hvordan dette skal overvåkes, rapporteres og dokumenteres.

Målet er å utvide karbonfjerning og oppfordre til økt bruk av det. Men dette må skje på en måte som kan etterprøves for å vise at en oppnår det en ønsker.

• Les vår sak: Karbonfjerning – EU åpner et nytt kapittel i klimapolitikken.

Skal klimamålene nåes, nytter det ikke bare å kutte utslipp. CO₂ må fjernes. Initiativet fra EU-kommisjonen kan ses som et første steg i prosessen frem mot et styringssystem for disse metodene. Dette er klimapolitisk nybrottsarbeid.

Men SINTEF er kritisk fordi EU-reglene, slik de er foreslått, handler om landbruk, skogsdrift og industriens rolle.

Overser havet

«Havets rolle som en del av løsningen for klimaendringene er det som mangler i rammeverket,» skriver forskningsstiftelsen i innledningen av sitt høringsbrev.

Norge har vært et foregangsland når det gjelder å fjerne CO₂, ikke bare å drive CO₂-fangst og -lagring.

De reglene som EU nå lager, vil trolig omfatte Norge som en del av EØS-avtalen.

• Les også: FNs klimapanel mener karbonfjerning er nødvendig.

Dyrke tare for å fjerne CO₂

Det SINTEF konkret peker på i sin høringsuttalelse, er dyrkning av tare i havet.

– Tare er en av verdens raskest voksende planter. Den representerer høyt CO₂-opptak og stor biomasseproduksjon, forklarer seniorforsker Jorunn Skjermo ved SINTEF til Energi og Klima.

– Dyrking av tare i stor skala har mulighet både til å fjerne CO₂ og å erstatte produkter med større klimaavtrykk, som for eksempel soyaprotein fra Brasil. På denne måten kan taredyrking spille en rolle i reduksjon av drivhusgasser i atmosfæren og i å motvirke global oppvarming, forklarer hun.

SINTEF ber om at tare brukt til å fjerne CO₂ (Seaweed Carbon dioxide removal) blir lagt til listen.

FN ser det, ikke EU

– Er du overrasket over at EU overser havets rolle?

– Ja, fordi dette er jo nevnt som tiltak fra FNs havpanel, som Erna Solberg har ledet. Blant de tingene en der ramser opp, er at havet kan brukes til nettopp å redusere CO₂, sier seniorforsker Skjermo.

Norsk pilotprosjekt

Ifølge seniorforskeren anslår en at taren kan binde 3000 tonn CO₂ pr. kvadratkilometer pr. år.

SINTEF, sammen med DNV, Equinor, AkerBP, Wintershall og Ocean Rainforest, bygger nå et dyrkingsanlegg for tare, som skal brukes til å teste hvor mye CO₂ man kan fjerne.

Målet er at en skal kunne fjerne 1 million tonn CO₂ ved taredyrking innen 2030, konkluderer SINTEF i sitt brev.

Kombinert med havvind?

Tare liker næringsrikt sjøvann, gjerne et stykke fra kysten og ikke for varmt vann. Trøndelagskysten egner seg godt fordi taren liker sjøtemperatur på 10 til 15 grader.

Skjermo forteller at tare er enkelt å dyrke. Det er relativt enkle anlegg og taren tar til seg næring i sjøen og energi fra solen. Den skal ikke fôres eller gjødsles.

SINTEF har også sett på om en kan kombinere dyrking av tare med utbygging av havvind. På den måten vil en ikke legge beslag på nye store områder.

Kommersielt bruk

Taren binder CO₂ gjennom fotosyntesen. Hvis taredyrking skal brukes som et klimapositivt tiltak er utfordringen å bruke biomassen denne representerer uten at CO₂ slipper ut igjen.

– Biokull er kanskje det som kan være mest aktuelt. Dette er en teknologi som finnes. Det er et materiale som likner trekull, og som kan brukes for å øke karboninnholdet i jord, som jordforbedringsmiddel eller til vannrensing. Det kan også brukes i byggevarer, forklarer hun.

Senke på store dyp

En mulig metode for å fjerne CO₂ som taren tar opp i seg, er å høste den og senke den på mer enn 1000 meters dyp. Der vil den holde på CO₂ og bli liggende i hundrevis av år.

– Denne metoden krever mer kunnskap, fordi en ikke vet hvordan økosystemet på så store dyp vil bli påvirket, sier seniorforskeren.

Taren kan også brukes som biomasse og lage for eksempel bioenergi av, men det fører igjen til utslipp av CO₂, så dermed må en ha en form for karbonfangst og lagre denne.