På tre måneder er prisen på gass på børsen i Nederland (TTF) halvert og omsettes nå for 42 euro/MWh. Beskjeden fra EUs energiministre er likevel klar: Selv om gassprisen er på nivået fra før krigen og strømprisen er på vei ned, er ikke energikrisen over.

31. mars utløper noen av krisetiltakene som EU vedtok i fjor høst for å kutte forbruket av gass. For perioden august i fjor til ut mars i år skulle EU-landene kutte gassforbruket med 15 prosent. Nå har energiministrene vedtatt at EU forlenger dette krisetiltaket fra 1. april i år til 31. mars neste år. Nå skal det kuttes med 15 prosent av gjennomsnittsforbruket mellom 2017–22. Dette betyr vel 60 milliarder kubikkmeter gass, nesten halvparten av den norske gasseksporten til EU.

Den svenske energi- og industriminister Ebba Busch som ledet ministermøtet på vegne av det svenske formannskapet, sier at dette er nødvendig.

• IEA mener: Løsningen på EUs gasskrise er mer fornybar energi.

Dette er det første av krisetiltakene som forlenges. Et kutt i forbruket av gass var helt nødvendig for å dempe konsumet av og redusere prispresset på gass. Det var de høye gassprisene i fjor som sendte strømprisen opp og bidro til den store energikrisen i EU.

Drøftet også markedsreform

Tirsdag hadde også EUs ministre den første diskusjonen om reform av strømmarkedet. Dette er et tydelig eksempel på at EU nå beveger seg fra rene krisetiltak til mer varige reformer i energimarkedet.

Debatten viste at det er betydelig støtte for hovedtrekkene i Kommisjonens reform, selv om den vel times lange debatten ikke tillot ministrene å gå inn i en rekke av detaljene som finnes i forslaget.

Formålet med reformen er å sørge for lavere og mer stabile energipriser uten at dette svekker viljen til å investere i fornybar energi. Dette reformforslaget er et ektefødt barn av energikrisen som er skapt av Russlands angrep på Ukraina. Energikommissær Kadri Simson sa i sin oppsummering av debatten at ingen hadde avvist Kommisjonens forslag, selv om det var innvendinger og ønsker om endringer.

• Les også: Kommisjonen foreslår liten og rask reform av strømmarkedet.

Lykkes med å spare

I løpet av fjoråret kuttet Russland dramatisk i gasseksporten til EU. Før krigen i Ukraina sto Russland for vel 40 prosent av gassen EU-landene brukte, rundt 140 milliarder kubikkmeter. Nå er det nede i under 10 prosent, men det er gass som er viktig for enkelte land øst i EU.

Fra januar til mars i år har gassforbruket i EU falt med 19 prosent.

Gass på lager

EU-landene klarte å fylle gasslagrene til over 90 prosent før vinteren satte inn.

– Det ligger nå an til at EU-landene kommer ut av vinteren med rundt 55 prosent fyllingsgrad, noe som er meget høyt, bemerket Simson på pressekonferansen.

Dette, sammen med utbygging av kapasitet til å importere LNG (flytende nedkjølt gass) fra Midtøsten og USA, gir en viss grunn til optimisme.

Importen av LNG økte med 60 prosent fra 2021 til 2022. Men økt import av LNG er ikke uten negative sider, fordi dette øker utslippene. I tillegg advares det mot overinvestering i LNG-mottaksanlegg i Europa. I dag har EU kapasitet til å importere vel 150 milliarder kubikkmeter, vel 40 prosent av forbruket. Problemet er at det er mange flaskehalser i distribusjonssystemet mellom EU-land.

Bruken av kull øker i EU, men ikke bare det. Fornybar energi kutter gassforbruket. For EU samlet sto sol- og vindkraft for 22 prosent av den totale strømproduksjonen i 2022. I 18 av 27 medlemsland kommer nå mer enn 15 prosent av strømmen fra sol- og vind.

• Les hele saken om utviklingen av fornybar energi i EU her.

Hvert land sparer som de selv kan

Hvordan hvert medlemsland sparer gass, kan de selv avgjøre. Dette er et krisetiltak som Ministerrådet (medlemslandene) kan bestemme uten å gå veien om Europaparlamentet. Et av kravene er at det skal være en tidsbegrensning.

Mildt vær har gjort det enklere for husholdninger å spare gass denne vinteren. Men tankesmien Bruegel er mer skeptisk til om kutt i gassforbruket i industrien vil vedvare, slik de skriver i en omfattende rapport om gassituasjonen i EU.

På pressekonferansen etter ministermøtet understreket både Busch og energikommissær Kadri Simson at faren ennå ikke er helt over når det gjelder vinteren 2023–24.

– Det er noen tegn som gir grunnlag for optimisme, men vi står fortsatt foran utfordringer. Derfor er jeg glad for at dette energiministermøtet sto samlet og tok viktige steg for å møte de utfordringene vi har foran oss, slo Simson fast.