EØS-komiteen er det organet som formelt innlemmer EU-lover i EØS-avtalen. Fredag 25. oktober møtes komiteen til det nest siste møtet i 2024. På oversikten over lover som skal innarbeides i EØS-avtalen, er det ingen innenfor området energi og klima. Det betyr for eksempel at det omstridte Fornybardirektivet fra 2018, heller ikke denne gangen innlemmes.

 Listen inneholder ingen kontroversielle saker, stort sett tekniske tilpasninger.

Neste mulighet for å gjøre det er EØS-komitemøtet i desember, som er det siste møtet i år.

Oversitter frist

Det vakte oppsikt da energikommisær Kadri Simson i vår skrev brev til energiminister Terje Aasland og ba Norge innlemme Fornybardirektivet innen 13. august. En frist Norge ikke har forholdt seg til.  På en pressekonferanse i september sa Simson at hun ikke hadde noen ny tidsfrist, men «at EØS-landene var klar over sine forpliktelser.»

Etter dette skal Kommisjonen ha vært fornøyd med at det er fremgang i forhandlingene om Fornybardirektivet. Internt i regjeringen er det uenighet. Sp ønsker ikke direktivet innført som en del av EØS-avtalen.

Blant Efta-landene er det bare Norge som er imot. Liechtenstein og Island har varslet at vil innarbeide direktivet i EØS-avtalen.

Mye i kø

Det er før dette møtet mer enn 500 EU-lover i kø for å bli innlemmet i EØS-avtalen. Det omstridte Fornybardirektivet fra 2018, kalt RED2, er en del av Ren energipakke fra 2018-19 som består av 7 andre lover.

Ingen av disse er så langt innarbeidet i EØS.

Eldring-utvalget som vurderte erfaringene med EØS, la frem sin innstilling i vår. En av hovedkonklusjonene var at etterslepet av lover på energiområdet må reduseres.  Ifølge utvalget kan sommel også svekke Norges posisjon overfor EU, føre til investeringsflukt og trøbbel for norsk næringsliv i EU-markedet.

Oversikten over saker som er behandlet i EØS-komiteen i Brussel i år, viser at Energidepartementet ikke har fremmet en eneste sak i 2024.

EU-kommisjonen har ved en rekke anledninger rettet kritikk mot Efta-landene, særlig Norge, for det store etterslepet av viktige lover på energiområdet.

EU vedtok i 2023 en ny og skjerpet versjon av Fornybardirektivet, RED3. Det har vært sendt på høring i Norge, uten at Energidepartementet har laget et eget høringsnotat som forklarer direktivet. Dette har fått kritikk.

I RED3 foreslås det blant annet forenklede konsesjonsregler for fornybar energi. Disse er omstridt i Norge.

Endrer ikke veto

I debatten i Norge har det vært hevdet at Fornybardirektivet fra 2018 kan undergrave det nylig innførte kommunale veto mot utbygging av vindkraft. Sverige har hatt kommunalt veto i mannge år, uten at Fornybardirektivet har endret dette. I siste halvår sa svenske kommuner nei til 12 av 16 foreslåtte vindkraftutbygginger. I Sverige jobbes det nå med innføring av det reviderte fornybardirektivet (RED3), men selv det vil ikke hindre kommunenes vetorett, ifølge  Svensk Vindkraft.