Køen av EU-lover som venter på å bli innlemmet i EØS-avtalen vokser. Etter siste møte i EØS-komiteen i Brussel tidlig i juli, er det 498 EU-lover i kø. I april var tallet 481. Dette etterslepet skaper betydelige problemer i forholdet mellom Norge og EU. I tillegg er dette i utakt med regjeringens uttalte målsetting om å redusere køen av EU-lover i EØS-avtalen.

Omkring 60 av disse lovene er på energiområdet.  Dette øker irritasjonen på EU-siden, etterslepet undergraver troverdigheten til det indre markedet. EU-kommisjonen har gjentatte ganger understreket at avtalen forplikter Efta-landene til å ha det samme regelverket i det indre markedet som EU.

Fornybar energi til besvær

Energikommissær Kadri Simson truet i vår med tiltak, hvis Norge ikke har innarbeidet fornybardirektivet fra 2018 i EØS-avtalen innen august. Dersom Norge skulle rekke dette, måtte saken alt vært sendt til Stortinget.

Det har ikke skjedd.

Dermed ligger det an til å bli tøffe tak mellom Norge og EU i høst om innføringen av et fornybardirektiv som EU allerede har revidert og forsterket.

Energi og Klima er kjent med at saken har vært drøftet mellom Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, sist da de møttes på Hannovermessen i april.

Dette er en sak som splitter Ap/Sp-regjeringen. Mye kan tyde på at Kommisjonen vil se gjennom fingrene med at Norge bruker noe mer tid, men presset mot Norge øker.  Og etterslepet kan gjøre det vanskelig for Norge å få gjennomslag overfor EU i andre saker, slik utenriksminister Espen Barth Eide forklarte til Energi og Klima.

I tillegg har 23 norske bedrifter og organisasjoner bedt EU-kommisjonen øke presset mot Norge for å innføre energieffektiviseringsdirektivet.

Utvalget som vurderte erfaringene med EØS, konkluderte med at sommel med energidirektivene svekker Norges posisjoner overfor EU.

Tunge lover i kø

Fornybardirektivet er en av de i alt åtte EU-lovene som utgjør Ren energipakke (4. energipakke). Vedtatt av EU for mer enn fem år siden.

I tillegg har Norge bare så vidt startet innføringen av de mange direktivene i «Fit for 55» pakken som ble lagt frem i juli 2021 og nå er vedtatt i EU.

«Fit for 55» er lover som skal sørge for at utslippene i EU kuttes med 55 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030.

Blant de tingene Norge ikke har sagt ja til er EUs karbontoll (Carbon Border Adjustment Mechanism), forkortet CBAM. Dette er en avgift som legges på energiintensive varer fra land der produsenter ikke betaler for utslipp.  I EU har industrien startet med en prøveperiode og avgiften skal tre i kraft fra 1. januar 2026. Men her deltar ikke Norge.

Det er tett kontakt mellom Norge, Efta-partnere og EU om CBAM. Men hele denne prosessen har finansminister Trygve Slagsvold Vedum unntatt offentlighet.

EU har også merket den kontroversielle loven om restaurering av natur som EØS-relevant. Dette vurderer nå Klima- og miljødepartementet.

Norge har sagt ja til å være med å finansiere EUs sosiale klimafond, men ikke bestemt om vi skal hente penger ut fra fondet. Det vil kreve at Norge lager mer omfattende planer for energiøkonomisering og at disse blir overvåket av Esa i Brussel.

Mer kritikk nå

Hvert annet år gjør EUs ministerråd en vurdering av forholdet til ikke-medlemsland i Vest-Europa. I juni kom denne. Her får Norge mye skryt for blant annet hjelpen til Ukraina, og beskrives som en troverdig partner, ikke minst som gasseksportør.

Men sammenlignet med uttalelsen for to år siden, er det flere meget kritiske merknader. Noen er nye:

• EU er bekymret for Norges beslutning om å utrede utvinning av havbunnsmineraler. Tidligere har Europaparlamentet uttalt seg meget kritisk.
• EU ber Norge om å videreutvikle sitt potensial innen havvind, og til å delta fullt ut i fornybar energiprosjekter i Nordsjøen. «Vårt tette samarbeid er fortsatt avgjørende for EUs energisikkerhet og for målene til Energiunionen og er en hjørnestein for det gjensidig fordelaktige forholdet mellom EU og Norge,» heter det i uttalelsen.
• Tonen fra EU er skjerpet både når det gjelder manglende forhandlinger om liberalisering av handel med landbruksvarer og forvaltning av fiskeressurser. Det siste er et voksende problem. Hele 11 EU-land kritiserte Norge med harde ord på fiskeriministermøtet i juni, det er dobbelt så mange som for et år siden.
• Kritikken av etterslepet av EU-lover i EØS er skjerpet. Områdene finansielle tjenester og energi nevnes spesielt. EU understreker at etterslepet bidrar til å undergrave troverdigheten til det indre markedet. Det vises til at det er en rekke lover som er vedtatt i EU for mange år siden, men som Norge ennå ikke har innført.

Grønn allianse, hørt om den?

I april 2023 undertegnet Statsminister Jonas Gahr Støre og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen en grønn allianse mellom EU og Norge. Denne er av regjeringen karakterisert som en «ny arkitektur» i klimasamarbeidet med EU. Men til tross for fine ord, er det lite konkret som er kommet ut av dette. Norge har overlevert et 10 punkts dokument til EU, men ikke fått noe konkret svar.

Den grønne alliansen er ikke juridisk bindene og utløser i seg selv ingen handlinger eller bruk av penger. Dette til forskjell fra for eksempel EØS-avtalen som er den mest omfattende og mest dynamiske avtale Norge noen gang har inngått.

Norge inngikk i 2019 en forpliktende klimaavtale med EU som varer til 2030. Den er en del av EØS-avtalen og dermed forpliktende. Sp stemte i sin tid imot avtalen. Nå er spørsmålet om denne skal forlenges. Det har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.

• Usikker på hva som er Norges klimamål – les her.

Undertegningen både av den grønne alliansen og avtalen om batterier og strategiske råvarer ble svært forsinket. Grunnen var blant annet striden rundt EØS-midlene og markedsadgang for norsk sjømat til EU. Denne floken ble løst, flere år på overtid, like før jul i fjor. Det var ikke minst markedsadgang for norsk sjømat som skapte problemer. Det understreker at fisk, enten det handler om markedsadgang eller fangstkvoter, er et voksende problem i forhold til EU.  Etter brexit er kortene i våre farvann delt ut på nytt. Nå er det flere parter som skal dele på fisken, og EU setter spørsmålstegn ved det Norge mener er våre historiske rettigheter i farvannene.

Spørsmålet om fangstkvoter var også tema i en hemmeligholdt brevveksling mellom Von der Leyen og Støre i vår. Energi og Klima ble nektet innsyn innholdet i brevet, som først heller ikke var ført inn i postjournalen ved statsministerens kontor.