På overflaten handler dette om tekniske detaljer knyttet til styringen av kraftlinjene internt i Tyskland, men det er mye penger og politikk i potten. 

I tillegg berører dette forhold i det europeiske kraftmarkedet som også omfatter Norge.

Billigere kraft for tyskere

Tysklands ordning med én prissone fører til at industri i Sør-Tyskland får billigere strøm, mens det blir litt dyrere i nord. Dette er blant annet beskrevet i Strømprisutvalgets rapport fra 2023. Det betyr at Norge ikke får importert billig fornybar strøm fra Nord-Tyskland der vindkraft er bygget ut i stor stil.  Beregninger fra Statnett viser at norske forbrukere i 2022 betalte 20-30 øre/kWh «ekstra» for strømmen på grunn av at Tyskland er en prissone.

• LO-sekretær og medlem av Energikommisjonen, Are Tomasgard: Europa tapper Norge for kraft – forbrukerne får regningen.

EUs overvåkingsorgan for kraftmarkedet (Acer) skal påse at det indre markedet fungerer. Det er pålagt å påpeke markedshindringer og komme med forslag til forbedringer.  Arbeidet har pågått en stund.

Pågått lenge

I 2022 bestemte Acer at det må vurderes om Tyskland bør deles opp i fire prissoner, og denne vurderingen pågår fortsatt. 

Tysklands fire operatører av transportsystemet for strøm (Transmission System Operator, TSO), i samarbeid med TSOer fra europeiske naboland, jobber med et svar på Acers bestilling. Svaret skal komme i løpet av våren 2024. Hvis de ikke kommer til enighet seg imellom, er det Kommisjonen som må ta stilling til om Tysklands ene prissone skal deles eller ikke.

Det er dermed duket for en politisk dragkamp om organiseringen av de tyske strømmarkedet. Den har også store konsekvenser for Norge og Tysklands naboer.

Internt i Tyskland er dette en het potet. De nordlige tyske delstatene er for å dele opp landet. Internt i den tyske koalisjonsregjeringen er det lite entusiasme for dette. Sosialdemokratene og De Grønne er skeptiske, mens Fridemokratene er mer positive.

Fjerde energipakke

I juli 2023 kom en ACER-rapport. Den peker på at Tyskland og Nederland er de landene som har «størst forbedringspotensialer» når det kommer til målene i fjerde energimarkedspakke om utveksling av energi. Den pakken krever at minst 70 prosent av kapasiteten i mellomlandsforbindelsene skal være tilgjengelig for grensekryssende handel i kraftmarkedet.

• Les mer om 70 prosents regelen i dette notatet av Stortingets utredningsseksjon.

Videre pekte Acer på at soneinndelinger som ikke er best mulige, kan være en del av forklaringen på at målet om utveksling ikke nås.

Tyskland og Nederland bruker mer av egenprodusert strøm til å sikre lik pris over hele landet til innbyggere og næringsliv.

Den tyske kraftbransjen har reagert negativt på at soneinndelingen og 70 prosents-målet blir satt i sammenheng på denne måten. Den viser heller til fysisk utbygging av nett som den “riktige” løsningen og ikke en splitting av landet i flere prissoner.

Søksmålet

Tysklands søksmål dreier seg om Acers beslutning er i tråd med el-markedsforordningen av 2019. tekniske bestemmelser fra 2019 om metodologier for kapasitetsfordeling i kraftmarkedet, og proporsjonalitetsprinsippet i EU.

Tyskland mener at Acer bruker målet om 70 prosent eksportkapasitet til i praksis å tvinge frem en oppdeling i prissoner bakveien. Derfor har saken nå havnet for EU-domstolen som har publisert søksmålet her.

Søksmålet og det arbeide som TSOene i Tyskland og nabolandene gjør om tyske prissoner, vil trolig være avgjort i løpet av dette året.