Acer bekymret for gass og kull som krisekraft
EU-landene bruker milliarder av euro på å støtte kull- og gasskraft som skal være i beredskap. Støtten er økende, viser en fersk rapport fra EUs energitilsyn, Acer.
Mer sol- og vindkraft inn i strømproduksjonen, krever tilgjengelig balansekraft. Acer er bekymret for at det kan bli for mye gass- og kullkraft i medlemslandenes kapasitetsmekanismer. Bildet er fra Aude i Frankrike. Foto: Alf Ole Ask
Hva har vi lært av energikrisen i 2022, er et av temaene som EUs energitilsyn, Acer, omtaler i en nylig publisert rapport. Acer understreker at EUs marked for gass og elektrisitet fungerte bra under krisen i fjor og sikret forsyning av gass og strøm. EU-landene unngikk rasjonering av strøm eller gass. Beskjeden fra Acer er at EU-landene må samarbeide mer, ikke mindre.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Dyr forsikring
Med mer sol og vind i kraftsektoren, øker behovet for å ha mer stabil kraft tilgjengelig. På EU-dialekt kalles dette kapasitetsmekanismen. Det innebærer at aktører i kraftmarkedet får ekstra betalt for å ha en beredskap som kan tilby tilgjengelig kraft når det er behov for det. Det betyr å ha produksjonskapasitet i beredskap.
- Les hele rapporten her.
I EU har det vist seg ofte å være kull- eller gasskraft. Dette bekymrer Acer, som i sin rapport viser til at EU fra 2020 til 2022 doblet utbetaling til selskaper for å ha denne kapasiteten på plass. I 2022 ble det brukt 5,2 milliarder euro for å finansiere kapasitetsmekanismer i medlemsland. Det er ventet at dette vil øke med 40 prosent i 2023 til 7,4 milliarder euro. Det betyr rundt 85 milliarder kroner.
Hindre det grønne skiftet
I rapporten oppfordrer Acer de medlemslandene som bruker ordninger med betaling for kapasitetsmekanismer, om å vurdere disse langsiktige kontraktene. Det er åtte land som bruker dette i en eller annen versjon i sine kraftmarkeder, nemlig Belgia, Finland, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Polen, og Sverige.
Acer ser faren for at dette er en ordning som nå bremser overgangen til fornybar energi. Grunnen er at medlemsland gjør seg avhengig av gass- og kullkraft som en stabil leverandør.
Acer understreker at det kommer til å bli økt behov for fleksible energikilder fremover. Men i rapporten pekes det på at energisparing og økt kapasitet til å lagre energi, er en bedre vei å gå enn å bli bundet til kull og gass.
Rapporten viser også til at det må bygges ut mer nett, økt fleksibilitet, slik at de enkelte landene kan hjelpe hverandre når det gjelder fleksibel energi.
Forberedt før krisen
I rapporten oppfordrer også Acer medlemslandene til å forberede krisetiltak før krisen kommer. Acer viser til at prisene for både strøm og gass er tilbake til mer normale nivåer. Selv om markedsutsiktene er bedre nå enn for ett år siden, er ikke faren for høye energipriser over.
Gassmarkedet er stramt, selv om det nå er rekordfulle gasslagre i EU. Acer peker på at situasjonen på verdensmarkedet for LNG (flytende nedkjølt gass) er utfordrende. EU importerer også fortsatt gass fra Russland som kan falle bort. Sammen med været skaper alt dette usikkerhet når det gjelder situasjonen for vinteren 2024. Derfor er ikke faren for krise avblåst.