Britenes nye statsminister Keir Starmer suser inn i Downing st. 10 med en supermajoritet bak seg. Slik situasjonen ser ut på ettermiddagen dagen etter valget, har Labour fått 412 seter og det konservative taperlaget 122. I seierstalen sto Starmer med et bredt smil og proklamerte: 

– Endringene starter nå!

Grønn velstand

Avtroppende statsminister Rishi Sunak skapte tvil rundt klimapolitikken, utsatte forbudet mot å selge fossilbiler og svekket arbeidet med å fase ut gassfyr, i et forsøk på å unngå motstand i befolkningen. 

Påtroppende statsminister Stermer går den andre veien og prøver å gjøre klimapolitikken mer attraktiv. Labour snakker om å gjøre Storbritannia til en stormakt innen ren energi, og har en satsningsplan som har fått det positive navnet «Green Prosperity Plan».

Denne planen for grønn vekst skal blant annet bidra til å kutte folks strømregninger med opp til 1400 pund (nesten 19000 kroner) i året, blant annet gjennom bedre isolering av hus og mer utbygging av fornybar energi. Også næringslivet loves lavere strømregninger, og Labour mener den nye regjeringen vil kunne skape 650 000 nye jobber innenfor framtidas industrier – blant annet for elektrikere og ingeniører. 

Vil ta internasjonalt lederskap

Tidligere Labour-leder Ed Miliband, som har regjeringserfaring fra både Tony Blairs og Gordon Browns tid, har vært Labours skygge-statsråd for energisikkerhet og netto null. Han vil antakelig tre inn i en lignende rolle når Starmer nå skal sette sammen sin regjering. 

I et intervju Miliband nylig gjorde med Guardian, sa han at Sunaks snuoperasjon i klimapolitikken var et historisk feilgrep, og at den nye regjeringen ikke ville la klimaforsinkere («climate delayers») få samme plass som det de konservative tillot.

Miliband sa at de vil sette klima i sentrum av planene for regjeringens arbeid. Noe av det første Labour har sagt de vil gjøre i regjering, er å oppheve det som i praksis er et forbud mot landbasert vind og etablere et nytt offentlig energiselskap som får navnet Great British Energy. 

Storsatsning på vindkraft og solkraft

GB Energy skal i stor grad være en investor og utvikler, og ha tre hovedoppgaver:

• Selskapet skal investere i ny teknologi i samarbeid med private partnere, og dermed bidra til å ta i bruk modne teknologier som vindkraft, solkraft og kjernekraft.
• Samtidig skal selskapet samarbeide med andre om å videreutvikle og rulle ut litt mindre modne teknologier, som havvind, tidevannskraft, CO-fangst og -lagring og hydrogen.
• Samarbeide med lokalsamfunn og energiselskaper om kommunale energiprosjekter. Det skal bidra til et mer desentralisert energisystem og sikre at overskudd går til lokalsamfunnet.

Ifølge Politico ønsker Starmer og Miliband at GB Energy på sikt skal ligne danske Ørsted eller svenske Vattendall.

Målet er å få bevilget 8,3 milliarder pund (112 milliarder NOK) til GB Energy i den første «parlamentsperioden». Planen er å bruke penger fra olje- og gassektoren, gjennom en ekstraskatt på overskudd fra olje og gass.

For å klare løftet i grønn omstillingspolitikk mer generelt planlegger den nye regjeringen også å ta opp store lån. Ifølge The Telegraph er det snakk om 17,5 milliarder pund (237 milliarder NOK) over fem år. En enorm sum, og potensielt et problem. 

Overselger GB Energy?

Labours mål er at GB Energy ikke bare skal kutte i folks utgifter til energi, men også styrke den britiske energisikkerheten gjennom mer selvforsyning, gi et overskudd tilbake til folket ettersom selskapet er offentlig eid, bidra til nye jobber (blant annet til oljearbeidere som etter hvert mister jobben sin) og styrke framtidsrettet verdiskaping. I tillegg til å kutte utslipp, naturligvis.

I valgkampen har satsningen på fornybar energi, og opprettelsen av GB Energy, fungert som et svar på mange av spørsmålene Starmer har fått om landets framtid. I et tøft politisk intervju på Sky News i slutten av juni snakket Starmer om hvordan de skal møte krisen i levekostnader og høye energipriser:

– Hvordan vi skal håndtere det? Vi skal sette opp GB Energy og vi går inn for ren energi innen 2030. Det blir vanskelig, men det vil gi mye lavere regninger i tiårene som kommer. 

Kan GB Energy bli løsningen på alt som er vanskelig? Neppe. Det lukter litt oversalg av måten GB Energy har blitt brukt på i valgkampen, og det vil bli vanskelig for Starmer å innfri forventningene folk nå har fått. 

Men samtidig er det et ikke et helt umulig løp Starmer og Labour har lagt opp til.

I dag kommer 43 prosent av Storbritannias strøm fra fornybare kilder. Det er en bratt vei opp til 100 prosent om 5,5 år, men det er mulig. Fornybar energi vil bli stadig billigere, og fossil energi vil bli dyr, særlig etter hvert som kvoteprisen vil stige, så det er utvilsomt et godt grep å satse på mer fornybar energi. Det vil også bidra til mer energisikkerhet, ettersom britene etter hvert blir selvforsynt med strøm, og strømproduksjonen blir mer spredt og mindre sårbar. 

Økonomien avgjør

Men om den nye regjeringen kan satse så stort på fornybar energi, energieffektivisering og andre grønne tiltak som den ønsker, vil være avhengig av økonomien. 

Storbritannia har økonomiske utfordringer, og det er egentlig ikke rom for stor pengebruk. Så mye som hvert fjerde barn i Storbritannia lever i fattigdom, og politikere til venstre for Labour, som Jeremy Corbyn, roper på bedre sosialpolitikk for eldre. 

Tidligere i år parkerte Labour planene om en grønn investeringsplan på 28 milliarder pund (nesten 380 milliarder NOK), og la skylda på de konservative, som ifølge Starmer hadde ødelagt økonomien.  Dette har Labour fått mye kjeft for, fra De grønne og miljøbevegelsen. 

Det store flertallet Labour vant valget med, vil være godt å ha å tære på, når regjeringen skal stå i sin grønne omstillingspolitikk framover.

Stopper leting etter olje og gass 

Et særlig interessant trekk ved Labour-regjeringens klima- og energipolitikk, sett med norske øyne, er løftet om å stanse all ny leting av olje og gass. I sitt manifesto formulerer Labour løftet slik: 

«Vi kommer ikke til å utstede nye lisenser for å lete etter nye felt, for nye felt vil ikke gi oss en krone mindre i regninger, ikke gi oss energisikkerhet og bare akselerere klimakrisen».

Dette har skapt motstand, blant annet i fagbevegelsen. En av de to største fagorganisasjonene, Unite, organiserer mange oljearbeidere, og nektet å signere på manifestoet, selv om de støttet en ny Labour-regjering. 

I en tale under valgkampen (se video hos Sky News) sa Starmer at «Vi skal ikke skru av kranene. Olje og gass blir en del av miksen i mange år framover. Vi trekker ikke tilbake eksisterende letelisenser. Men omstillingen kommer». 

Sammen med Ed Miliband besøkte Starmer Aberdeen, som er oljehovedstaden i Skottland, for å snakke med oljearbeidere, og Stermer opplevde det som at «Alle forstår at omstillingen kommer». 

«No ban without a plan»

Fagforeningen Unite vil ikke totalt avvise en letestans. I siste del av valgkampen startet Unite en kampanje med slagordet «No ban without a plan».

Generalsekretær i Unite, Sharon Graham, har sagt at de er imot en letestans, med mindre Labour har en konkret plan for å erstatte oljejobbene i Nordsjøen med noe annet, og en plan for energisikkerhet. 

Det er nettopp en slik plan Labour mener de nå har, med sin grønne velstandsplan og opprettelsen av Great British Energy. 

Hvis den nye regjeringen lykkes – og klarer å løse både sosiale utfordringer og klimautfordringer samtidig, vil Storbritannia kunne lede an i internasjonal klimapolitikk.