Uvanlig tydelig signal: Ingen kulde i sikte

Prognosene for de kommende ukene tyder på at det blir varmere enn normalt i hele landet. Det er uvanlig å se et så tydelig signal i modellene, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

Det har vært en usedvanlig mild vinter i Sør-Norge så langt, med unntak av en kuldeperiode i begynnelsen av januar. Dette stemmer med varslene for vinteren. Det er lite som tyder på at det skal bli kaldt igjen med det første. 

  • Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Kartet under viser en temperaturprognose basert på de 100 langtidsvarslene som produseres hver dag av ECMWF og går seks uker frem i tid (dette er varslene som brukes for å lage 21-dagersvarselet på Yr).

Gjennomsnittlig temperaturprognose for hele uke 5. Enheten er avvik i grader fra modellens normalperiode, som består av samme tid på året de siste 20 årene. Prognosen er det gjennomsnittlige avviket blant de 100 varslene som ble produsert 22. januar. (Kilde: ECMWF)

Ved å klikke på bildet, kan du klikke deg fremover til prognosene for de kommende ukene. Alle disse – helt frem til begynnelsen av mars – er røde i hele landet, det vil si varmere enn normalt. Det er uvanlig å se et så tydelig signal i modellene.

Årsaken til det milde været er en sterk styring ovenfra, ikke i religiøs forstand (så vidt jeg vet i alle fall), men fra vinder i stratosfæren. Fra ca. 15 kilometer over bakken og videre oppover er det nemlig et belte med kraftige vestavinder. Disse er vanligvis sentrert omtrent på 60 grader nord, det vil si over Oslo og Bergen.

Grunnen til at vi bryr oss om disse vindene er at de styrer et samlebånd av lavtrykk nede ved bakken inn mot kysten vår fra vest. Disse lavtrykkene har med seg mild og våt luft og er en viktig årsak til at vi har et mildt vinterklima langs kysten. (En annen viktig årsak er Den norske atlanterhavsstrømmen, som er en nordlig forlengelse av Golfstrømmen, men denne henger også sammen med lavtrykkene i et komplisert samspill).

Noen ganger svekkes eller flyttes de sterke vindene i stratosfæren, og da kan det bli kaldt vær hos oss. Da flytter nemlig samlebåndet med lavtrykk seg bort fra oss, og andre områder mottar den fuktige luften i stedet for oss. Når vi har lengre kuldeperioder i Norge, henger det gjerne sammen med en slik svekkelse av vindene i høyden (se også «Hva er en brå stratosfærisk oppvarming?»).

Hittil i vinter har vindene i stratosfæren på 60 grader nord vært eksepsjonelt sterke. Ifølge de samme prognosene som jeg viste over, ser det ut til at dette skal fortsette. Her er den siste prognosen:

Graf som viser kaotiske blå linjer og tre jevnere røde linjer som representerer gjennomsnittlig sonevind ved 10 hPa fra januar til mars 2025. X-aksen viser datoer; Y-aksen viser vindhastighet i meter per sekund.
De siste 100 prognosene for gjennomsnittlig vindstyrke fra vest på 60 grader nord og 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Den tykke røde linjen viser modellens normale vindhastighet, mens de tynne linjene viser modellens 10. og 90. prosentil. Les mer her. (Kilde: ECMWF)

For øyeblikket er vindhastigheten høyere enn 90-prosentilen, og kun noen få av prognosene viser en betydelig svekkelse av vinden. Dette rimer godt med temperaturprognosene. Jeg oppdaterer dersom det skjer en utvikling i varslene.

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.