Aldri før har det vært et større fokus på strømmarkedet og strømpriser. Som nylig omtalt i NRK er det tenkt at man kan bruke elbilen som en «powerbank» ved toveislading. I teorien kan denne teknologien redusere strømregningen til forbrukere og gi en mer kostnadseffektiv omstilling ved å «minske belastningen på strømnettet».

Elbil-batteriet kan altså bidra til Norges omstilling fra et fossilt- til grønt samfunn, og bidra til økt energiforsyningssikkerhet. Men hvilken rolle skal toveislading ha i en rettferdig omstilling og hvilke sosiale konsekvenser vil dette medføre? Forskning fra forskningssentreret FME NTRANS har bidratt til å belyse disse spørsmålene, og her er noen av funnene.

Hva er toveislading?

Overgang fra fossile biler til elbiler er et tiltak for å kutte klimagassutslipp.

Ved toveislading tapper man strøm fra elbilbatteriet. Forbrukeren kan bruke den selv, for eksempel i egen bolig, eller selge strøm fra elbilbatteriet tilbake til nettet.

• Les også: Bilparken – bare nullutslippsbiler fra 2025?

Teknologien kalles Vehicle to Grid, eller V2G, som betyr overføring av strøm til nettet. Vehicle to Building, V2B, er overføring av strøm fra elbilen til hjemmet og/eller andre bygninger. Toveislading av elbiler er foreslått som en av flere løsninger for en norsk energiomstilling.

Prognoser viser at Norge vil ha omtrent 1,4 millioner elbiler i 2030 og 3 millioner i 2050. Hvis 5 prosent av bilflåten i 2050 er tilgjengelig for toveislading, tilsvarer batterikapasiteten 75 prosent av dagens maksforbruk av strøm i en time i Norge.

Kan levere tjenester til strømnettet

Ved overføring fra elbilen til strømnettet kan toveislading levere flere ulike fleksibilitetstjenester for drift av strømnettet. Det vil kreve både tydelige regler som kan håndtere eventuelle uenigheter og systemer som viser plassering og mengde fleksibilitet.

For det første kan toveislading bidra til å opprettholde forsyningssikkerheten, dvs. å sørge for at vi alltid har strøm tilgjengelig ved behov.

For det andre kan toveislading bidra til å drifte strømnettet mer effektivt, noe som kan gi mindre strømtap og mer effektiv bruk av komponenter.

For det tredje kan toveislading bidra som en tilbyder av fleksibilitet i strømmarkedet, som igjen kan påvirke produksjonsmiksen og strømprisen. Toveislading kan også kutte investeringer i nettet hvis effektbehovet går ned, dvs. reduserer etterspørselen etter strøm i den mest belastede timen.

Elbilparken og batterislitasje

Toveislading har en teknisk ulempe: Mer lading fører til redusert batterikvalitet, som påvirker batterikapasiteten og kjørelengden. Hvor mye batterikvaliteten svekkes ved toveislading avhenger av hyppighet, hvor mye energi som leveres, størrelse på batteriet og klima.

Store forskjeller forekommer avhengig av ulik batterikapasitet. Vår forskning viser at en Tesla S har vesentlig mindre slitasje enn en Nissan Leaf grunnet større batteri. Det kalde klimaet i Norge er en fordel for toveislading, siden lavere temperaturer gir mindre batterislitasje.

Sosial aksept og rettferdighet

En litteraturgjennomgang viser at aksept for toveislading er større i samfunn med mange elbilister. Norge er derfor en interessant case for å forstå hvordan toveislading kan bidra. Likevel finner vi at beslutningstagere og innovatører har forutinntatte antagelser om forbrukere, praksis, adferd og rasjonalitet. Det er for eksempel vanlig å anta at forbrukere på den ene siden enten er rasjonelle, profittmaksimerende aktører som vil endre adferd ettersom priser endrer seg, eller på den andre siden: at de ikke har nok informasjon til å kunne handle rasjonelt.

Det er lite forskning på, og dermed stor usikkerhet knyttet til, hvordan toveislading kan bidra til en rettferdig omstilling av energisystemet.

Toveislading av elbiler, enten til bygg eller nett, krever at bileiere aksepterer at bilene kan levere disse tjenestene. En opplevelse av rettferdighet knyttet til fordeling, og anerkjennelse av ulike brukergrupper, vil bidra til forbrukeraksept. Toveislading kan bryte med prinsippet om rettferdig omstilling siden det er en teknologi som er mest tilgjengelig for velstående elbileiere, og det er også de som vil kunne tjene penger på dette. Vi må også være oppmerksomme på at toveislading også kan bidra til å fremme bilkjøring fremfor kollektivbruk eller sykkel/gange.

Mange ubesvarte spørsmål

Toveislading er en ny teknologi, og det er mange ubesvarte spørsmål knyttet til en innføring.

For å belyse mulige problem knyttet til rettferdig ressursfordeling og tilgang til denne teknologien viser våre funn at samfunnsvitenskapene og humaniora må inkluderes tidlig i prosessen. Dette kan gjøres via de ulike pilotprosjektene som finnes, og kan bidra til en mer empirisk forankret forståelse av hvordan vår adferd også henger sammen med andre hverdagslige praksiser og rutiner som kan gjøre det vanskelig å få til toveislading.

Det er ikke gitt at toveislading må innføres. Bruk av teknologien kan lede til utilsiktede konsekvenser. Argumenter mot å innføre teknologien er hvis det viser seg at den gir økt bilbruk, større ulikhet, at personvernet svekkes eller at risikoen for hacking øker.