Det er bare fem år siden ungdom over hele verden samlet seg til kamp mot klimaendringer og for klimapolitikk. Greta Thunberg sto på barrikadene, og skoleungdom samlet seg hver fredag med krav om at politikerne tok klimaendringene på alvor.

En grønn bølge skyllet over Europa. Ursula von der Leyen lovet Europaparlamentet en ny grønn giv – et storstilt program for klima- og energiomstilling.

Nå er det kampen mot klimapolitikk som samler velgere – ikke bare i USA, men også i mange europeiske land. Politiske ledere i det brede sentrum presses fra populistiske partier på ytre høyre og ytre venstre fløy, men i Norge også fra Senterpartiet.

Både Senterpartiet og Fremskrittspartiet har en velgerskare som er skeptisk til klimatiltak. Nå kjemper de to partiene også om velgerne etter det skipbrudne Industri- og Næringspartiet (INP).

Internasjonalt klimasamarbeid på pause

I sin første presidentperiode meldte Trump USA ut av Parisavtalen. Det er det all grunn til å forvente at han vil gjøre igjen. Den gangen mobiliserte internasjonale tungvektere som Tyskland, Frankrike og EU til videre internasjonalt klimasamarbeid. Nå håper mange at verdenssamfunnet vil forene krefter på samme vis som i 2017, og at EU sammen med Kina skal redde det internasjonale klimasamarbeidet.

Men en nøktern analyse tilsier at det snarere er snakk om håp enn faktisk forventning. For under de internasjonale klimaforhandlingene (COP 29) i Baku er verken Tysklands kansler Olaf Scholz, Frankrikes president Emmanuel Macron eller EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen til stede.

På den andre siden av kanalen har britenes statsminister Keir Starmer lovet å kutte Storbritannias utslipp med 81 prosent innen 2035 sammenlignet med 1990. Med det kan Storbritannia seile opp som en ny global klimaleder når andre land faller fra. Brasil har også forpliktet seg til et mer ambisiøst klimamål – 67 prosent utslippskutt, opp fra 59 prosent. Det er et viktig signal fra et av BRICS-landene.

USA troner imidlertid på utslippstoppen sammen med Kina. Og med USA ute av de internasjonale klimaforhandlingene vil vi også kunne se at mange land ikke vil øke sine forpliktelser om utslippskutt som planlagt i 2025. Det vil kunne bety at det internasjonale klimasamarbeidet i praksis settes på pause.

Klima taper for dyrtid også i Europa

Samtidig som verden går mot nok et år med rekordhøye temperaturer, har klimapolitikken falt på listen over prioriterte saker i Europa.

• Abonner på alle saker fra Energi og Klimas EU-korrespondent

Inflasjon, krig og handelskrig står nå på toppen av dagsordenen. Og i den grad klimapolitikk står på dagsordenen, er det i form av en kamp mot klimapolitikk.

Klimaendringer som en kinesisk konspirasjon

Trumps kamp mot Kina, klimapolitikk og forskning blandes i en heksegryte av knallhard retorikk: «Fake science», «GLOBAL WARMING HOAXSTERS», «Green New Scam», «Chinese Hoax». I Trumps verden er klimaendringer en kinesisk konspirasjon for å undergrave amerikansk industri og arbeidsplasser.

Den europeiske versjonen av «Green New Scam» finner vi igjen i retorikken om «The perils of Net-Zero». Den ungarske, statsfinansierte tankesmien MCC samler klimaskeptikere som kritiserer EUs grønne giv og «RePowerEU»-pakke for å avindustrialisere Europa, med et skremmebilde av Europa som et kommende Disneyland, et museum uten industri igjen.

Nok en viktig del av kritikken av EUs grønne giv er at politikken bidrar til sentralisering av makt til Brussel.

Reverseringspolitikk på amerikansk

I sin forrige periode gjorde Trump et seriøst forsøk på å demontere amerikansk miljø- og klimapolitikk. Over 100 vedtak ble reversert. Reverseringene omfattet alt fra å kutte regler om bruk av sparepærer til å fjerne reguleringer på utvinning av kull, åpne for oljeutvinning i et naturreservat i Alaska og stoppe amerikansk finansiering av Det grønne klimafondet under Parisavtalen.

Men Trump gikk også til kamp mot institusjoner, ikke minst det amerikanske miljødirektoratet Environmental Protection Agency (EPA), ved å utnevne klimaskeptikere og EPA-kritikere, som Scott Pruitt og Anthony Wheeler, som toppsjef for byrået. Forskere og eksperter ble erstattet med representanter for privat næringsliv, ikke minst fra fossilindustrien.

Dette er også strategien til klimaskeptiske partier på høyresiden i Europa. I Polen, Tyskland og Estland ser vi at det er et viktig mål for partiene på ytre høyre å svekke institusjoner som skal ivareta klima- og miljøhensyn. Og her som i USA er regioner der fossile industrier står sterkt, spesielt utsatt. Målet om å bygge ned slike institusjoner sammenfaller dessuten med ytre-høyrepartienes mistro til byråkrati, eksperter og forskning.

Fra subsidiekappløp til handelskrig

Klimapolitikk i USA, EU og Kina er i større grad blitt et spørsmål om industripolitikk og arbeidsplasser. Det betyr at klimapolitikken i høyeste grad nå er sammenvevet med industripolitikk og handelspolitikk.

President Bidens store klimapakke, «Inflation Reduction Act», er også en storstilt industripakke, innrettet slik at den bidrar til amerikansk industriutvikling og arbeidsplasser. Pakken på 369 milliarder dollar skal bidra til investering i fornybar energi og klimateknologi. Over halvparten av prosjektene ligger i republikanske stater og valgdistrikter. Likevel vil en Trump-administrasjon mest sannsynlig bety endringer av klimatiltakene i IRA-pakken.

Den amerikanske IRA-pakken har utfordret europeiske industriinteresser. EUs energi- og klimapolitikk har lenge vært bygget på både klima, energisikkerhet og konkurranseevne. Men etter Russlands invasjon av Ukraina og USAs offensive IRA-pakke ble vekten i enda større grad lagt på energisikkerhet og konkurranseevne.

EUs grønne giv gikk rett og slett gjennom en omstilling, og i februar 2023 svarte EU med en ny grønn industripakke – «Green Deal Industrial Plan», for å legge til rette for produksjon og finansiering av nullutslippsteknologi i EU, samt å sikre forsyningen av kritiske råvarer. I år har von der Leyens nye kommisjon lovet å legge frem en ny plan for ren industri («Clean Industry») i løpet av sine første 100 dager.

• Les også: Høringene kastet ikke lys over innholdet i EUs varslede pakke for ren industri

Kina som de nye verdikjedenes stormakt

Nå består kappløpet mellom stormaktene ikke lenger bare av subsidier. Vi er på vei inn i en gryende handelskrig.

USA og EU har lenge vært bekymret for kinesisk overkapasitet i en rekke verdikjeder som elbiler, litiumbatterier og solcellepaneler. Kina er blitt en stormakt også i de nye næringene og verdikjedene.

De globale investeringene i klima- og energiomstilling økte i 2023 med 17 prosent til 1 770 milliarder dollar. Dette var ny rekord – og det i et år med geopolitisk uro, høye renter og kostnadsinflasjon. Kina investerte 676 milliarder dollar, eller 38 prosent av den globale totalen. USA investerte om lag 300 milliarder dollar.

Kinas raske oppbygging av nye grønne næringer utfordrer USA, men ikke minst et Europa som etter Russlands invasjon av Ukraina ikke ønsker å gjøre seg enda mer avhengig av import av kritiske råvarer.

Svaret er økt toll – ikke bare fra amerikansk side, men også fra EU. Og med Trump i Det hvite hus er vi hakket nærmere en tradisjonell handelskrig.

Her hjemme har regjeringen slått fast at den ikke ønsker å delta i et subsidiekappløp. Men stormaktenes subsidiekappløp og ny handelskrig påvirker uansett norsk næringsliv. Usikkerheten om handelspolitikken og politiske rammebetingelser for næringslivet er større enn på lenge. Usikkerheten blir ikke mindre når regjeringens høringsforslag til nye klimamål åpner for å bryte Parisavtalen ved ikke å stramme til klimapolitikken.

Hvis noe kan stoppe kampen mot klimapolitikk og de nye næringene i Norge og Europa, er det kanskje sikkerhetstrusselen som ligger i Kinas storstilte satsing på nye, grønne verdikjeder. Kina er fast bestemt på å vinne kappløpet om fremtidens verdikjeder globalt. Men kappløpet om fremtidens verdikjeder i Europa er en kamp EU ikke vil tape.

Kilder:

Bloomberg 2024. Energy Transition Investment Trends.

Friedman 2020. E.P.A.’s Final Deregulatory Rush Runs Into Open Staff Resistance

GOP 2024 Platform: Make America Great Again.

Popovich et al. 2021. The Trump Administration Rolled Back More Than 100 Environmental Rules. Here’s the Full List.

Szulecki, K., Fischer, S., Gullberg, A. T., & Sartor, O. (2016). Shaping the ‘Energy Union’: between national positions and governance innovation in EU energy and climate policy. Climate Policy, 16(5), 548-567.

Wong 2016. Trump Has Called Climate Change a Chinese Hoax. Beijing Says It Is Anything But.

Yazar, M., & Haarstad, H. (2023). Populist far right discursive-institutional tactics in European regional decarbonization. Political Geography, 105, 102936.