Tap av biologisk mangfold er en ny form for finansiell risiko

Risikoen for alvorlig tørke og andre klimaendringer øker med CO₂-innholdet i atmosfæren. Bildet viser lagunen Suesca i Colombia 17. februar 2021, inntørket etter flere år med lite regn. (Foto: Fernando Vergara/AP/NTB)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Da Storbritannias sentralbanksjef Mark Carney lanserte begrepet klimarisiko i 2015, markerte det et vannskille i klimadebatten. Carney løftet klimaendringene ut av forskerpanelene og inn i regnearkene til finansinstitusjonene. Trusselen fra klimaendringene er nå blitt reell. Jakten på løsningene går i raskere fart fordi økonomiske interesser står på spill. Det har vært gjort en god jobb med å sette klimarisiko på agendaen. Både selskaper, myndigheter og investorer jobber nå sammen for å løse klimakrisen.
Å forstå sammenhengen mellom natur og økonomiske konsekvenser er mer komplekst, og man har ikke like godt innsyn. Derfor har Storebrand vært pådrivere for å lansere Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). Dette initiativet skal bidra til at selskaper og finansinstitusjoner skal få et fullstendig bilde av den totale miljørisikoen, og ikke kun det som er relatert til klima.
Når det gjelder klima, blir Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) stadig mer anerkjent blant bedrifter og finansmarkeder for å skissere de økonomiske risikoene forbundet med klimakrisen. Ved å supplere dette, skal det nye rammeverket i TNFD hjelpe finansinstitusjoner til å forstå bedre at virksomheter som har vansker med å minimere sine avtrykk på naturen, kan bli dårligere investeringer – også ut fra en ren finansiell vurdering.
Siden september i fjor har vi som medlemmer av en "Informal Working Group" jobbet sammen med andre internasjonale aktører for å legge rammene for hvordan en internasjonal rapporteringsstandard på natur kan se ut, et rammeverk som selskaper kan bruke til å rapportere på ødeleggelse og avhengighet av natur. En slik rapportering skal bidra til et finanssystem som kanaliserer investeringer i retning av økonomisk virksomhet som beskytter naturen bedre.
Usynlige tjenester
120-145 tusen milliarder amerikanske dollar er den anslåtte verdien naturen tilfører oss mennesker hvert år – det er 1,5 ganger verdien av det globale brutto nasjonalproduktet. Videre har FNs naturpanel estimert at landforringelse koster mer enn 10 prosent av verdens samlede bruttonasjonalprodukt hvert år. Dette skjer gjennom for eksempel tap av naturlig flomvern, ferskvann, tap av fruktbar jord og pollinering.