EUs klassifiseringssystem – taksonomien – er en meget viktig del av EUs storslagne aksjonsplan. Men taksonomien alene vil ikke bidra tilstrekkelig til flytting av kapital til bærekraftige aktiviteter. Til dette kreves også andre regelendringer og insentiver.

Én slik regelendring som er inkludert i tiltakspakken som EU-kommisjonen presenterte 21. april, innebærer at verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning, må innhente informasjon om kunden som ikke bare vedrører kundenes kunnskap og erfaring om investeringer, men også deres bærekraftpreferanser. Dette blir en obligatorisk del av den såkalte egnethetsvurderingen som bransjen kjenner fra MiFID II-reglene (se tekstboks).

Dette skal sikre at bærekraft inkluderes i vurderingen på en systematisk måte når rådgivere vurderer ulike finansielle instrumenter og produkter som de skal anbefale kunden.

Overraskende nok ser regelendringen ut til å ha gått «under radaren» for mange. Men for både kunder og omfattede verdipapirforetak blir endringene betydelige.

Omfattende tiltakspakke for bærekraftig finans

I slutten av april ventet næringslivet på de endelige tekniske screeningkriteriene for de to første miljømålene i taksonomien, etter at det første utkastet og lekkasjer hadde skapt mye uro og debatt. Noe kan tilskrives politisk spill, andre er legitime innvendinger mot strenge – eller for rause – kriterier, som kan virke mot sin hensikt.

Den såkalte 21. april-pakken innebar politisk enighet i EU-kommisjonen om den første pakken av delegerte rettsakter til taksonomien, det vil si de faktiske kriteriene for når en rekke aktiviteter ifølge taksonomien skal anses for å være miljømessig bærekraftige.

Tiltakspakken inneholdt også nye rapporteringskrav som skal sikre at selskaper fremover rapporterer pålitelig og sammenlignbar bærekraftinformasjon gjennom det som kalles Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD).

En langt mindre omtalt del av 21. april-pakken er endringer i seks forordninger som skal sikre at visse finansaktører inkluderer bærekraft i sin virksomhet på en ny måte. Blant disse er altså kravet om å vurdere kundens bærekraftpreferanser ved gjennomføring av egnethetsvurdering av kunden.

Nye krav til å avdekke og vurdere kundenes bærekraftpreferanser

Det er foreslått ved en endring i forordning (EU) 2017/565 at verdipapirforetak ved gjennomføring av egnethetsvurdering av kundene i forbindelse med ytelse av investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning nå også må innhente informasjon fra kunden som gjør at foretaket er i stand til å vurdere hvorvidt transaksjonen som anbefales, eller som skal foretas ved aktiv forvaltning, møter kundens bærekraftpreferanser.

Foretakene må ha på plass og kunne dokumentere at de har adekvate prosedyrer og rutiner som sikrer at de forstår de tjenestene og investeringer som velges for kundene, herunder eventuelle bærekraftpreferanser.

Finansielle instrumenter med varierende grad av bærekraftambisjoner er utviklet frem til i dag. For å sikre at kundene forstår ulikheter og gradene av bærekraft, så må relevante ansatte i verdipapirforetakene nå kunne forklare hva som er forskjellen mellom:

• På den ene siden; bærekraftige investeringer i økonomiske aktiviteter som kvalifiserer som miljømessig bærekraftige i henhold til taksonomien, bærekraftige investeringer i henhold til offentliggjøringsforordningen og finansielle instrumenter som vurderer de viktigste negative konsekvensene på bærekraftsfaktorer.
• På den andre siden; andre finansielle instrumenter uten slike spesifikke egenskaper som dermed ikke kan anbefales til kunder som har bærekraftpreferanser.

“Bærekraftpreferanser” blir nå legaldefinert og det er ikke lenger fritt frem til å kunne legge hva som helst i begrepet.

Det blir forbudt for finansielle foretak å anbefale finansielle instrumenter eller handle i finansielle instrumenter som ikke møter kundens bærekraftpreferanser. Dette er en betydelig endring fra dagens situasjon hvor bærekraftaspekter/ESG (miljø, sosiale forhold og eierstyring) i stor grad er frivillig og det er stor grad av frihet med hensyn til hva man legger i begrepet.

Endringene vil ramme alle verdipapirforetak som yter investeringsrådgivning og/eller aktiv forvaltning. Reglene forventes å gjøres gjeldende i EU allerede fra oktober 2022. Tidspunkt for gjennomføring i Norge er ikke avklart ennå, men foretak med utenlandske kunder vil måtte forholde seg til dette fra tidspunktet reglene gjelder i EU.

Det er også foreslått endringer i reglene for blant annet AIF-forvaltere (forvaltere av alternative investeringsfond) og forvaltere av UCITS (verdipapirfond som omfattes av EUs verdipapirfondsdirektiv) hva gjelder integrasjonen av bærekraftrisiko og bærekraftfaktorer, samt at bærekraft også inkluderes i produktgodkjennelsesprosessen til verdipapirforetakene.

Ikke lenger et spørsmål om hvem eller hvorfor, men om å lære seg hvordan

Regelendringen betyr at bærekraft i enda større grad går fra “soft law” til “hard law”. Endringene antas også å styrke EUs kamp mot grønnvasking og bidra til ytterligere kapitalflyt til grønne investeringer. Det vil kreve en utvidet kundedialog og endret rolleforståelse for ansatte i finansnæringen. Det vil også bety behov for nye rutiner, systemer og produktutvikling.

Derfor: Behovet for å tilegne seg ny kompetanse i finansbransjen er enormt om vi skal kunne imøtekomme endringene på en profesjonell og skikkelig måte i tråd med intensjonene.

Nøkkelord er tid, kultur og samarbeid. Ledelsen i det enkelte selskap i finanssektoren må ta ansvar for at staben blir bevisstgjort på hvilken rolle de skal ta i nær fremtid. Ledelsen må dessuten sørge for at ansatte får den kompetansen de trenger for å kunne integrere bærekraft i investeringsrådgivningen. Den ansatte må ha kunnskap om begrepene og definisjonene knyttet til taksonomien og offentliggjøringsforordningen på en måte som gjør at disse kan omsettes og anvendes i praksis i møte med kunden.

Men tiden er knapp. Den grønne reguleringsbølgen fra EU har vært ventet i flere år. Tiden for hvis, og, men er nå forbi. Med disse endringene vet vi nå hvem og hvorfor. Nå må selskapene rigges for hvordan.

De foretakene som er godt forberedt og som har sørget for at de ansatte har treffsikker, oppdatert kompetanse, har mye å hente. Det ligger store muligheter for finansnæringen i å bidra til bærekraftig utvikling og for ansatte og kunder som gjennom dette skal bidra til at Paris-målene nås.