Langtidsvarsel for juleuken og januar 2025

Sesongvarselet for januar peker mot en mild vinter. Også resten av desember ser ut til å bli preget av milde forhold og transport av luft inn fra vest og sørvest fra Nord-Atlanteren.

Det ser fremdeles ut til at det blir mye mildvær denne vinteren. Her er det nyeste sesongvarselet for værsystemene i januar:

Kart som viser C3S flersystems sesongprognose for januar 2025, som fremhever gjennomsnittlige MSLP-avvik med fargekodede trykkendringer over den nordlige halvkule.
Varsel for gjennomsnittlig avvik i lufttrykket fra prognosemodellenes gjennomsnitt over mange år (1993-2016). Enheten er hPa og prognosen er basert på simuleringer fra åtte ulike modeller. Les mer her.

De som kjenner til Den nord-atlantiske svingning (ofte bedre kjent som NAO), vil gjenkjenne en tydelig positiv fase, som betyr milde og våte forhold i Nord-Europa. På kartet under har jeg zoomet inn på Europa og tegnet inn en pil som viser omtrent hvor varslene indikerer mer transport av luftmasser enn det som er vanlig i januar.

Værkart som viser temperaturvariasjoner i Europa, med blått som indikerer kjøligere og oransje varmere områder. En pil peker på et bestemt område i Nord-Europa.

I henhold til prognosen vil vi altså få mer luft inn fra vest og sørvest. Vi må altså forvente mildere og fuktigere luft enn det vi får i en normal januar måned. Dette er helt i tråd med sesongvarslene for vinteren som ble laget i november. Med andre ord: lite har endret seg, og det går stadig mot en mild vinter.

  • Dette innlegget ble først publisert på klimavarsling.no. Les mer om forskningsprosjektet Climate Futures i bunnen av artikkelen.

Hva kan endre dette? Når signalene går så tydelig i én retning, er det som regel bare en brå stratosfærisk oppvarming som kan snu opp-ned på ting. Som nevnt sist, skjedde dette i desember 2020, og varslene endret seg brått fra mildt til kaldt. Per i dag er det imidlertid lite som tyder på at vi skal få en stratosfærisk oppvarming med det første. Grafen under viser de nyeste 100 prognosene for vindhastigheten ca. 30 km over hodene våre.

Graf som viser utvidet rekkevidde for gjennomsnittlig sonevind ved 10 hPa fra desember 2024 til mars 2025, med flere ensemblespådommer i blått og gjennomsnittlige trender i rødt og svart.
Prognose for gjennomsnittlig vestavind over 60 grader nord, på 10 hPa (ca. 30 km over bakken). Den tykke røde linjen viser klimatologi, altså gjennomsnittet over mange tidligere vintre, mens den tykke blå linjen viser gjennomsnittet av 100 prognoser (som hver for seg er vist med tynne blå linjer).

En brå stratosfærisk oppvarming forekommer dersom vindhastigheten krysser null og blir negativ. Vi ser over at dette skjer i noen få av de 100 prognosene, men ikke før tidligst 10. januar. Det vanligste er at det blir kaldt i Nord-Europa etter en stratosfærisk oppvarming, men det kan noen ganger skje at det også blir kaldt hos oss mens denne er i ferd med å utvikle seg. Uansett er det lite som tyder på en kald januar (minner som alltid om at det kan komme kortere kalde perioder selv om januar under ett blir mildere enn normalt).

Også resten av desember ser ut til å bli preget av milde forhold og transport av luft inn fra vest og sørvest fra Nord-Atlanteren. Her er det nyeste temperaturvarselet for juleuken:

Kart som viser sannsynligheten for ukentlige temperaturavvik over 2 meter i Europa for desember 2024. Røde nyanser indikerer områder med høyere sannsynlighet, fra 10 % til 100 %.
Sannsynlighet for at temperaturen i perioden 23.–30. desember kommer til å bli varmere enn modellenes gjennomsnitt over mange år (1993-2016). Prognosen oppgis i prosent og er basert på simuleringer fra åtte ulike modeller. Les mer her.

Det er altså foreløpig mest sannsynlig at det blir ganske mildt langs kysten, mens det ikke er noen tydelige signaler på Østlandet. Men igjen, dette er for uken under ett og usikkerheten er stor; det går an å håpe i det lengste på hvit jul. Følg med på ditt sted på 21-dagersvarselet til Yr. Her er et eksempel for Røros. Der blir det nok hvit jul uansett!

Om klimavarslene

Denne teksten er hentet fra nettstedet klimavarsling.no og skrevet av klimaforsker Erik Kolstad.

Varslene utarbeides som en del av Climate Futures, et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som er finansiert av Forskningsrådet og mer enn 30 partnere innen forskning, privat og offentlig sektor. Målet er å møte det økende behovet for avanserte, relevante og anvendte vær- og havvarsler.

Merk at varslene er eksperimentelle. Forskerne advarer mot å tillegge varselet vekt i beslutningsprosesser, og de tar ikke ansvar for eventuelle tap som følger av bruk av varselet.