Forskerne har sagt det lenge. FN har sagt det lenge. Ungdommen sier fra hver fredag. På klimatoppmøtet mandag sa også for første gang en rekke av verdens toppledere tydelig fra, inklusive Johnson, Biden, Merkel og Macron: Verden går mot klimakatastrofe – vi må stoppe den globale oppvarmingen på 1,5 grader. Kriseforståelsen har inntatt klimaforhandlingene.

For å nå målet må klimagassutslippene halveres på åtte år, noe som er langt unna gjeldende planer. 13 av 15 oljeproduserende land, inklusive Norge, planlegger å øke oljeproduksjonen fram mot 2030, ifølge FN. Og ser vi på planene om framtidige utslipp som landene har levert til FNs klimakonvensjon, vil temperaturen øke med hele 2,7 grader, ifølge FNs miljøprogram.

Økt press fra opinionen – og fra fossilindustrien

De samme lederne som nå snakker om klimakatastrofe, og at utslippene må ned, kommer derfor til å se at utslippene og klimagassinnholdet i atmosfæren fortsetter å øke fram mot 2030. Spørsmålet er hva de da vil gjøre.

Presset om raske utslippsreduksjoner, fra forskere, FN, ungdommen og trolig etter hvert en majoritet i opinionen, vil øke. Men presset fra fossilindustrien om å få fortsette som før så lenge det er gode penger å tjene, vil også fortsette. I dag subsidieres fossilindustrien med 100 millioner kroner hvert minutt, ifølge IEA. Om dette ikke stoppes, vil kortsiktig gevinst trumfe klima og barnebarnas framtid.

Støre i Glasgow

Tirsdag var det statsminister Jonas Gahr Støres tur til å snakke i Glasgow. Han annonserte samarbeid med næringslivet om grønt skifte, blant annet med havvind, grønn skipsfart, karbonfangst og elektrifisering av transportsektoren som satsingsområder. Oljefondet skal bli verdensledende på håndtering av klimarisiko.

Norsk klimafinansiering skal dobles, men planen om at dette skal tas fra bistandsbudsjettet møter motbør. 21 norske bistandsorganisasjoner har skrevet protestbrev. De mener det blir de fattigste og mest sårbare, de som har bidratt minst til klimaendringene, som må betale deler av klimaregningen.

Støre nevnte naturlig nok ikke at Norge hardnakket går mot FNs råd mot fortsatt leting etter mer olje, og at regjeringen har planer om fortsatt oljeproduksjon lenge etter at verden etter nye planer skal bli klimanøytral i 2050. «Borestans vil bety slutten på grønt skifte», sa han til Financial Times i forrige uke, – eller som om vi måtte produsere mer alkohol og heroin for å få råd til et rusfritt skifte, for å sitere Tore Linné Eriksen i tirsdagens Klassekampen.

Utslippsmålene vil bli strammet inn

Kriseforståelsen som nå inntar klimaforhandlingene, vil prege klimapolitikken på resten av møtet og i de nærmeste årene, og føre til at utslippsmålene etter hvert blir strammet inn, noe som gir grunnlag for optimisme.

En konsekvens vil bli at planer for norsk oljeproduksjon i strid med dette vil bli vanskeligere og vanskeligere å forsvare internasjonalt, og innebære større og større økonomisk klimarisiko.