I arbeidet med å besvare dette spørsmålet har forskerne blant annet sett på nye iskjernedata fra Antarktis, og har slått fast at CO₂-nivåene og temperaturøkningen følges ad i tid. "Den geologiske historien gir oss nå enda større visshet om at dagens oppvarming skyldes den eksponensielle økningen av CO₂ og andre klimagasser", sier Colin Summerhayes, som har ledet arbeidet med rapporten, til Climate News Network.

Klimadata og astronomiske kalkulasjoner viser at endringer i jordaksen og jordens bane rundt solen har kjølt ned jorden i 10000 år. Denne nedkjølingen skulle ha vart i 1000 år til. "Likevel viser undersøkelser i Arktis at perioden fra 1950-2000 var den varmeste sammenhengende 50-årsperioden på 2000 år. Det skulle vært kaldt, men det er det ikke", sier Summerhayes. Han gjentar et vesentlig resultat fra den siste IPCC-rapporten, som påpeker at de siste 150 årenes klimaendringer reverserer en ellers nedkjølende trend over store deler av jorden. Dermed har vi nå visshet om konsekvensene av klimagassutslipp, "uavhengig av fancy matematiske modeller laget av klimaforskere", for å sitere Summerhayes. Samtidig understreker han at det nå er stort samsvar mellom fremskrivninger basert på fortidsdata og klimamodellenes beregninger.

Hvis dagens utslippsnivå fortsetter ut dette århundret, vil vi nå et CO₂-nivå på 600 ppm. Så høye nivåer har ikke jorden hatt på 24 millioner år, ifølge rapporten. Tidligere episoder med høye CO₂-nivåer har ført til dramatiske havnivåstigninger og masseutryddelse av marine arter på jorden. Jordsystemet bruker opp til 100.000 år for å komme seg igjen etter slike hendelser.

Vi har lang erfaring med å lytte til geologer i Norge. Vi hadde ikke funnet oljen om det ikke var for disse fagfolkenes unike evne til å tenke i lange tidsserier. Deres forståelse av jordens lange skapelseshistorie har vært et viktig bidrag til den fossile vekstfasen i menneskehetens historie. Nå kommer de på banen med et budskap vi definitivt bør lytte til: Politikken i vårt tiår berører store naturkrefter. Klimaproblemet vil utspille seg så dramatisk og over så mange generasjoner fremover i tid at det er åpenbart at samfunnsregnskapet ved vår generasjons nødvendige energiomstilling blir positivt.

Slike perspektiver sprenger selvsagt alle rammer for den politiske samtalen. Nettopp fordi det utfordrer vår selvforståelse, er kunnskapen om hvordan vår tid nå påvirker prosesser som strekker seg over tusener av år ekstra viktig. Klimautfordringen er så stor og kompleks at den ikke lar seg fange innenfor den konvensjonelle politiske tenkningens rammer. Vi må tørre å zoome ut.