Midt i august ble det kjent at Norge fryser utbetalingene til Amazonasfondet. Grunnen er at Brasil har brutt avtalen som ligger til grunn for regnskogpengene. I denne kritiske fasen for Amazonas må Norge og verdenssamfunnet finne andre måter å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen. Samtidig må næringslivet mobiliseres for Amazonas og vi må se mer politisk vilje i Vesten til å stanse import av produkter som bidrar til avskoging.

Brasil har vært kroneksemplet på at innsats for regnskogen nytter. Dette skyldes i stor grad aktiv politikk fra Brasil selv. Det er opprettet urfolksområder og andre verneområder som nå utgjør om lag halvparten av brasiliansk Amazonas. Landeiere er pålagt å bevare minst 80 prosent av skogen på sine områder. Soya- og kvegindustrien har blitt presset av miljø- og urfolksbevegelsen til å love å ikke selge produkter fra avskogede områder. Brasils miljømyndighet IBAMA har håndhevet politikken og slått ned på ulovlig ødeleggelse av regnskog.

Norges økonomiske bidrag gjennom Amazonasfondet har støttet opp under og forsterket alt dette.

Det siste halvåret har denne politikken vært under kontinuerlige angrep av regjeringen i Brasil. Regjeringen vil begrense opprettelse og overvåkning av urfolksområder, og urfolks rett til å bli hørt har blitt innskrenket i saker der hogstselskaper, gruveselskaper eller infrastrukturprosjekter truer Amazonas. Hos miljømyndigheten IBAMA er store deler av ledelsen oppsagt og budsjettene redusert. De er i tillegg pålagt å varsle på forhånd før de skal aksjonere for å avdekke ulovlig hogst.

Regjeringen i Brasil jobber aktivt for å begrense miljø- og urfolksorganisasjonenes handlingsrom. Nedleggelsen av styringskomiteen for Amazonasfondet, hvor miljø- og urfolksorganisasjonene har vært representert, er et av flere eksempel på dette, og et klart brudd på avtalen med Norge og Tyskland. Dette skjer samtidig som foreløpige tall viser at avskogingen i brasiliansk Amazonas øker kraftig.

Landbruksnæringen sitter på løsningene

Landbruksinteressene er den viktigste driveren bak avskogingen i Amazonas, men også nøkkelen til å snu situasjonen. Landbruksnæringen er ikke udelt fornøyd med Jair Bolsonaro. Kátia Abreu, tidligere leder for landbrukslobbyen og tidligere jordbruksminister, har anklaget regjeringens politikk for å være kortsiktig, blant annet fordi ødeleggelsen av regnskog gjør at regnet forsvinner og klimaet endrer seg.

«Soyakongen» og tidligere jordbruksminister Blairo Maggi har fulgt opp og uttrykt frykt for at regjeringens politikk kan skade eksportlandbruket.

Disse eksemplene viser at deler av landbruket er klar over at dagens situasjon innebærer at man sager over grenen man sitter på.

Mye kan oppnås gjennom handelspolitikken

Under valgkampen lovet Bolsonaro å trekke Brasil fra Paris-avtalen. Frankrikes president, Emmanuel Macron, varslet at han ikke ville signere en handelsavtale med Brasil om dette skjedde. Det hele endte med at Brasil ga seg, og handelsavtalen mellom EU og det søramerikanske fellesmarkedet, Mercosur, inneholder nå lovnader fra Brasil om å forbli i Paris-avtalen. Dette viser at internasjonalt press fungerer når det knytter seg til handelspolitikken.

De neste månedene skal alle EU-land ratifisere Mercosur-avtalen, mens Norge og andre EFTA-land forhandler om teksten i en parallell avtale. Dette er en mulighet som bør utnyttes. Europeiske land, inkludert Norge, bør gi signal om at de ikke vil ratifisere en handelsavtale med Brasil før landet viser at det faktisk tar vare på Amazonas. Sentrale krav bør være at avskogingen i Brasil går ned, og at Brasil viser til politikk og institusjoner som samlet sikrer en god og varig forvaltning av urfolksterritorier og verneområder. Dette er helt legitime og rimelige krav til en handelsavtale som bør følges opp av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Norges forhandlinger.

God, vedtatt EU-politikk må følges opp

I tillegg til å stille krav til Mercosur-avtalen bør Norge og EU stimulere sine egne offentlige og private virksomheter til å stanse handel som bidrar til avskoging.

EU-kommisjonens forslag til en handlingsplan for verdens skoger kan være et viktig steg fremover, da den viser til viktigheten av å oppmuntre forbruk av avskogingsfrie produkter, økt bistand til å utvikle avskogingsfrie verdikjeder i regnskogland, og økt innsats mot avskoging i internasjonal politikk. Denne handlingsplanen ble nylig vedtatt av den avtroppende kommisjonen, og bør raskt følges opp av den nye kommisjonen og enkeltland i EU.

Kina kan velte lasset – hvis de vil

Kina er verdens største importør av soya. Handelskrigen mellom USA og Kina vil kunne gjøre Kina enda mer avhengig av soya fra Brasil. Det kan i verste fall få enorme konsekvenser i form av økt press på regnskogen.

Spørsmålet er om Kina i større grad kan komme til å vektlegge miljøhensyn i sin handel med Brasil. Det kan godt tenkes. Kinesiske myndigheter viser stor interesse for klimaspørsmålet, og Kinas største matvareprodusent COFCO har tatt til orde for avskogingsfri soya fra Brasil. Dette er et spørsmål det vil være naturlig for Norge å ta opp i dialogen med kinesiske myndigheter, ikke minst i lys av toppmøtet i 2020 om biologisk mangfold.

Norge må finne nye veier

Vi har forståelse for at Norge nå måtte fryse støtten til Amazonasfondet. Økonomisk støtte til myndigheter som ønsker å redusere avskogingen fungerer, men når viljen mangler fungerer støtten dårligere, og for tiden er ikke engang de formelle forutsetningene for støtte til stede. Samtidig må vi huske at Brasil er mer enn Bolsonaro: Det er stor interesse og sterke pådrivere for å bevare regnskog i Brasil. Norge må derfor finne andre måter å samarbeide med de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på Amazonas, for eksempel miljø- og urfolksorganisasjoner, parlamentarikere, delstatsmyndigheter, religiøse grupper og forskningsinstitusjoner.

Norsk næringsliv med engasjement i Brasil må også på banen. Mer enn hundre norske selskaper er engasjert i Brasil, noen av dem investerer enorme beløp og har direkte kontakt med brasilianske myndigheter, inkludert de tre halvstatlige selskapene Equinor, Yara og Hydro. I tillegg importerer Norge store mengder soya til norsk oppdrett og landbruk.

Dette forplikter. Store selskaper som møter myndighetene bør understreke at de forutsetter at myndighetene innfrir internasjonale forpliktelser, viser en ansvarlig, forutsigbar miljøpolitikk og ikke undergraver rettighetene til urfolk og sivilsamfunn. Et tydelig budskap fra store norske selskaper er noe vi tror vil bli lyttet til. Mindre norske selskaper kan gi lignende budskap i ulike næringslivsorganisasjoner og i dialog med brasilianske selskaper. Og: Alle selskaper som importerer soya fra Brasil må gi tydelig signal ikke bare om at soyaen de kjøper skal være avskogingsfri, men at leverandørenes samlede virksomhet også skal være det.

Vi trenger Amazonas for å redde klimaet

Vi klarer ikke å nå Paris-avtalens mål hvis vi ikke klarer å ta vare på Amazonas. I Brasil jobber en rekke aktører i politikk, næringsliv og sivilsamfunn for å redde skogen. De trenger verdens støtte. Regnskogen er en nasjonal stolthet i Brasil – og livsviktig for oss alle. Denne saken er for viktig til at vi kan mislykkes.