I Dagens Næringsliv 6. august konstaterer oljeanalytiker Thina M. Saltvedt at ferden mot et klimavennlig samfunn har begynt. Som tilsvar til dette innlegget skriver Eirik Wærness, sjeføkonom i Statoil den 15. august at Norge allerede er svært godt forberedt på et fremtidig lavkarbonsamfunn og at en omstilling ikke vil gå raskere om vi bremser opp olje- og gassaktiviteten.

Statoil betegner dagens situasjon som god og mener at det viktigste bidraget i den framtidige klimadugnaden er at Norge produserer mest mulig olje og gass, ettersom vi gjør det bedre enn andre nasjoner. Dette høres ut som en svært behagelig beskrivelse av virkeligheten og passer overraskende bra med de strategiske satsningene til Statoil. Dessverre er det slik at dette også er adoptert som gjeldende holdning av den norske regjering.

Norge trenger et grønt lokomotiv

For de av oss som slettes ikke er motstandere av en sunn norsk olje- og gassaktivitet, men som er opptatt av at norsk industri skal få flere ben å stå på, er det vanskelig å se at Norge er i en omstillingssituasjon inn mot det grønne skiftet. Status quo og et forsøk på å bevare det gamle er mer passende beskrivelser slik vi ser det fra et innovasjonsståsted.

Må vi vente til en omlegging tvinger seg fram og stole på at vi takler den på en god måte, slik Eirik Wærness skriver, eller kan vi ha forhåpninger om at Norge kan ligge i forkant og satse på de industrielle mulighetene som ligger i det grønne skiftet? Norge har i altfor lang tid satt sin lit til at Statoil og Statkraft skal lede vei. Nå ser vi at det ikke kommer til å skje og mest sannsynlig vil det heller ikke være fornuftig at det er disse aktørene som får ansvaret for en slik oppgave. Vi mener derfor at Norge trenger en ny aktør som kan innta rollen som Norges grønne lokomotiv.

Statoil blir til stadighet utfordret fra ulike hold angående sin rolle som landets ledende energiselskap. «Pick up the phone and call Statoil» var meldingen fra en engasjert Jeremy Rifkin under fjorårets Zero-konferanse. Senere på året ble Statoil oppringt av NRK Søndagsavisa. Her ble Helge Lund utfordret av blant andre Jens Ulltveit-Moe om å endre kurs slik at Statoil ikke skal lide samme skjebne som Kodak grunnet manglende endringsvilje. Svaret fra Helge Lund var klinkende klart: «Vi ser det ikke som fornuftig bruk av investorenes penger å gå inn i en bred satsning på fornybar energi utover det vi gjør på havvind i UK.»

Hva så med Statkraft? Statkraft er uten tvil et fantastisk fornybart-selskap, men deres dominerende rolle innen en veletablert vannkraftindustri ser ut til å være til hindrer for en satsning på nye langsiktige teknologier med forhøyet risiko. Statkraft har også klart og tydelig definert seg selv som en kjøper av moden teknologi og er dermed i mindre grad med på å drive frem ny teknologi. Det betyr at Norge som nasjon står uten en industriell aktør med mandat og finansielle muskler til å gjennomføre de satsningene som er nødvendig for å bygge opp en ny industri innen områder som faller utenfor Statoil og Statkraft sine strategiske satsninger. Eksempler på dette er offshore vind (i Norge), geotermi, solenergi, bølge og tidevann, hydrogen, biodrivstoff og batteri.

Satsningen blir dermed i stor grad overlatt til gründerbedrifter og regionale initiativ. Disse mindre aktørene klarer ofte å holde hodet over vannet en stakket stund før de, nesten uten unntak, går konkurs. De aller fleste av disse selskapene har vært innom Statoil eller Statkraft på veien i håp om å hente inn tilstrekkelig industriell kapital, oftest uten å lykkes.

Vi må etablere et hjemmemarked for fornybar teknologi

Ved Christian Michelsen Research (CMR), som er ett av flere oppdragsbaserte forskningsinstitutter i Norge, opplever vi redusert aktivitet innen fornybare prosjekter. Industrien er kortsiktig og flytter seg dit pengene er – de senere årene har det stort sett vært i olje og gass. Markedet for fornybar energi i Norge er så godt som fraværende, og utsiktene fremover er lite lystige.

CMR har med sin historiske rolle i samfunnet ved flere anledninger påtatt seg et ansvar for å peke på utfordringer innen samfunnsnyttig teknologisk utvikling. Når det gjelder fraværet av et fornybart marked, kan vi da enten gjøre som resten av industrien og velge det bort, eller vi kan lete etter løsninger for å etablere et sårt etterlengtet hjemmemarked for fornybar teknologi. Vi har valgt å gjøre det siste.

I mangel på et marked, og dermed kunder, ser vi det som nødvendig å bygge et marked fra grunnen av. Og det første steget vil være å etablere en operativ industriell aktør som med mandat og kapital kan dra i gang de prosjektene man i fellesskap enes om å bygge ut. Vi trenger altså et nytt selskap etablert etter samme mal som Statoil i 1972, men nå i en grønn innpakning. Dette selskapet kan da bidra til å utnytte de gode støtteordningene vi allerede har, som Enova og Miljøteknologiordningen.

Greenstat ser dagens lys 18. september

For å konkretisere ideen, har vi gitt dette selskapet navnet Greenstat. Det siste året har tankene blitt presentert for hundrevis av kompetente mennesker i inn- og utland. Alt fra investorer, næringsliv, interesseorganisasjoner, gründere, studenter, utdanningssektor og politikere har blitt rådspurt og har bidratt med konstruktive og positive innspill.

Tilbakemeldingene er gjennomgående gode, og forankringen er nå så solid at neste steg vil være å opprette selskapet i en fysisk struktur. Oppstarten er satt til 18. september, som er samme dato som Statoil ble stiftet i 1972. Arve Johnsen, som har vært rådført i prosessen, er da invitert til å overlevere stafettpinnen til en grønn arvtaker som både kan bidra til å bygge opp et nytt industrielt bein å stå på, og som vil kunne redusere nasjonens olje- og gasseksponering.

Når selskapet først er etablert, vil det trenge all den hjelp det kan få fra ulike lag i det norske samfunnet. Dersom vi skal lykkes med en grønn omstilling nedenfra og opp, slik den sittende regjeringen ønsker, trenger vi en skikkelig norsk dugnadsånd med en solid statlig støtte i ryggen.

Basert på vår vannkraft- og petroleumshistorie er nå tiden inne for å løfte oss et steg videre inn i den grønne tidsalderen.

La oss sammen bygge Greenstat!