– Funnene er veldig tydelige: Både natur og mennesker står på et bristepunkt. Klimaendringene utgjør en trussel mot livsgrunnlaget og planetens tilstand, sa Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro da den nye rapporten fra FNs klimapanel ble presentert mandag.

Den nye rapporten inneholder ingen sensasjonelle nyheter, men er en nøktern gjennomgang av forskning som viser at vi fortsatt er på vei i feil retning.

Dette må vi gjøre noe med, da trengs politikk.

Hensikten med denne rapporten fra Klimapanelet er blant annet å belyse kunnskapen vi har om hvordan slik politikk kan treffe mest mulig effektivt.

Og skal den være effektiv, så må den være rettferdig.

Ny rapport fra IPCC

28. februar ga FNs klimapanel (IPCC) ut en ny rapport om om om virkninger av, sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer. Klimapanelet er delt i tre arbeidsgrupper som leverer hver sin delrapport før hovedrapporten kommer til høsten. Dette er rapporten fra arbeidsgruppe II, i fjor sommer kom rapporten fra arbeidsgruppe I, som vi har laget et eget temanotat om. I april kommer rapporten fra arbeidsgruppe III, til høsten kommer hovedrapporten.

Klimaendringer rammer de svakeste hardest

Logikken bak er enkel. Skal vi lykkes med klimapolitikken, må den både begrense utslipp og gjøre samfunnet mer motstandsdyktig mot endringene som kommer uansett. Disse endringene vil ramme noen grupper mer enn andre. Dersom politikken også rammer skjevt, vil den bli mindre effektiv. Den vil mangle legitimitet, den vil ikke engasjere bredt nok, og den kan gå glipp av viktige perspektiver.

Klimaendringer treffer nemlig skjevt. De rammer spesielt folk som er sårbare politisk, sosialt og økonomisk. Men også klimapolitikken kan treffe skjevt og begunstige noen grupper på bekostning av andre. Det skaper uro, frarøver klimapolitikken legitimitet, og gjør den mindre effektiv. Derfor var «rettferdighet» et omkved for mange av forskerne som deltok på mandagens lansering:

• NMBU-forsker Siri Eriksen la vekt på at ikke bare utslipp, men også sosial og økonomisk ulikhet begrenser muligheten for en «klimarobust utvikling». Altså at vi skal klare å begrense utslipp og samtidig klimarisiko.
• PRIO-forsker Halvard Buhaug påpekte at klimarisiko berører alle regioner og sektorer, men at det ikke er likt fordelt.
• Og NMBU-forsker Tor Arve Henriksen la vekt på at klimapolitikk «må være mest mulig sosialt inkluderende for å lykkes». Både mellom individer i stater, mellom stater og mellom generasjoner.

Hva betyr egentlig «rettferdig»?

Henriksen la også frem tre forutsetninger fra faglitteraturen om hva som skal til for at vi skal kunne kalle politikken «rettferdig»:

1. Rettferdig fordeling – at kostnader og nytter av tiltakene ikke er skjevfordelt.
2. Inkluderende deltakelse – at berørte grupper får delta i beslutningene de berøres av.
3. Anerkjennelse – av marginaliserte og berørte grupper. Både for at vi skal unngå skjevfordeling og for at de skal få delta og ikke føle seg ekskludert.

For eksempel trekkes urfolk og lokalkunnskap frem for å lykkes, spesielt i politikk som har med klimatilpasning å gjøre. Som NMBU-forsker Siri Eriksen sa, Klimapanelet kan presentere noen rammer. Resultatet, hva som vil være «klimarobust utvikling», vil se ulikt ut på ulike steder.

Sagt på en annen måte: Effektiv klimapolitikk og klimatilpasning i Amazonas kan være helt ulikt det som fungerer på Finnmarksvidda. Kunnskap om hvordan man håndterer naturlig variabilitet er viktig når man skal forberede seg på det som kommer. Og hvordan man håndterer naturlig variabilitet er gjerne en del av lokal kunnskapstradisjon.

Det vi gjør i dag, låser oss i fremtiden

Det neste tiåret blir avgjørende, sa NMBU-forsker Siri Eriksen.

Det har klimaforskerne sagt før. Men Eriksen påpekte at rapporten også slår fast at vi allerede har forspilt mange muligheter til å få en bedre fremtid.

– De siste hundre års utslipp av klimagasser, som har ført til de endringene vi nå ser, gjør at vi har gått glipp av muligheter for å nå høyere klimarobust utvikling. Det er altså begrenset hvilket mulighetsrom vi har fremover. Og hva vi gjør i nær fremtid, legger føringer for hvilke langsiktige muligheter vi har for å redusere klimarisiko og sikre bærekraftig utvikling, sa hun mandag.

På grunn av valg vi allerede har tatt – enten ved å avstå fra handling, eller ved såkalt mistilpasning – har det altså skjedd endringer som kan ha ført til irreversible konsekvenser. Såkalt harde begrensninger på klimatilpasninger, der det ikke er mulig å unngå økt risiko. Og det blir flere av dem dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, noe som allerede nå virker urealistisk.

– For eksempel gjelder dette allerede nå koralldød i tropiske områder, noen regnskogsområder og kystnære våtmarksområder. Og noen økosystemer i arktiske områder og fjellområder. De opplever endringer som man ikke klarer å reversere ved klimatilpasningstiltak. Og over 1,5 graders oppvarming er tilgang på ferskvann en hard begrensning for flere lavtliggende øysamfunn og områder som er avhengige av vann fra isbreer og smeltevann.

Bruk kunnskapen og del godene

Mette Skern-Mauritzen fra Havforskningsinsituttet viste også hvordan risikoen for ødeleggelser av liv i havet og på landjorden stiger for hver tidels grad temperaturen går opp. Derfor er det ikke viktig bare å begrense oppvarmingen, men også å bruke all tilgjengelig kunnskap vi har til å finne måter å leve med endringene som er på vei.

For eksempel vil det med klimaendringene som pågår nå i økende grad bli ising i reinbeitene på Finnmarksvidda.

– Da er det lurt å ha noen sterke dyr i flokken, som kastrater og bukker, som kan åpne opp beitene og gjøre dem tilgjengelige for resten av flokken. Som igjen samsvarer med reineiernes kunnskapstradisjon, sa NMBU-forsker Tor Arve Benjaminsen på lanseringen.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide la også vekt på rettferdighet i sin tale under lanseringen.

– Rettferdighet kan ikke bare gå på fordeling av byrder. Det må også gå på fordeling av goder. Fordi det grønne skiftet vil skape en rekke muligheter. Men det er også et politisk poeng å sørge for at folk i bygd og by og i alle land kan være med på å høste fruktene av de nye mulighetene når det 21. århundrets økonomi som blir fornybar og sirkulær, erstatter det 20. århundrets økonomi som vi fortsatt klamrer oss fast i som er fossilt og lineært og der vi bruker og kaster ressurser, sa Espen Barth Eide under lanseringen.