Finansiering av «tap og skade»: Nøkkel til suksess i Sharm El-Sheik

Fattige land har krevd det i 30 år: En ordning for betaling av klimakatastrofer i fattige land som skyldes utslipp i de rike. Egypt må få til konkret handling på dette punktet under klimakonferansen, skriver Svein Tveitdal.

Flomrammede mennesker vassende i vann til halsen reddes opp i båt
Mennesker reddes fra storflom i Obagi i delstaten Rivers i Nigeria 22. oktober 2022. Vil fattige land få mer hjelp til å takle skader fra klimaendringer? (Foto: Temilade Adelaja/Reuters/NTB)

FNs klimakonferanse COP27 starter søndag 6. november i egyptiske Sharm El-Sheik. Sammen med utslippskutt og tilpasning er kompensasjon for «tap og skade» den tredje pilaren for å håndtere klimaendringer. Tap og skade defineres som konsekvensene av klimaendringer på mennesker og natur.

Kommenterer klimatoppmøtet

Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for Besteforeldrenes klimaaksjon og Energi og Klima.

Skal det egyptiske presidentskapet kunne vise til en seier på denne konferansen, må det endelig komme konkrete resultater på tap og skade.

Fattige land hardest rammet

Landenes forpliktelser før møtet er langt mindre ambisiøse enn det som kreves for å nå klimamålene, og tilsier en temperaturøkning på opp mot tre grader i dette århundret. Tap og skade dette vil påføre sårbare fattige land, kommer derfor til å øke raskt.

Afrika står for under 4 prosent av globale utslipp, men er kanskje det kontinentet som er hardest rammet av klimaendringene.

Carbon Brief melder at bare hittil i år har ekstremvær forsterket av klimaendringene berørt 19 millioner mennesker og krevd minst 4000 menneskeliv. De reelle tallene er høyere siden mye er underrapportert, for eksempel dødsfall som skyldes hetebølger. Her er noen eksempler fra 2022, de fleste har gått under radaren i norske medier:

  • Tørke og hungersnød har drept 2500 mennesker i Uganda og rammet åtte millioner i Etiopia.
  • Mer enn 600 mennesker har omkommet i Nigerias verste flom på et tiår.
  • Land i det sørlige Afrika, inkludert Madagaskar og Mosambik, ble rammet av seks kraftige stormer i år som drepte minst 890 mennesker.
  • Tunisia registrerte temperaturrekord på 48 °C i juli, noe som trigget ekstreme skogbranner.
  • Nesten to millioner mennesker i Tsjad ble rammet av flom i august og oktober.
  • 3,6 millioner husdyr har sultet i hjel i Kenya og Etiopia.
  • Over en million mennesker er fordrevet internt i Somalia og Sør-Etiopia.

Skrikende urettferdighet

Mens kostnadene etter flommen i Tyskland i fjor i hovedsak ble dekket av regjeringen (75 prosent) og forsikringsselskapene (20 prosent), har Afrika hverken regjeringer som kan betale eller råd til forsikringer. Kostnadene for tap og skade i fattige land er av Oxfam beregnet til å nå mellom 2900 og 5800 milliarder amerikanske dollar årlig i 2030.

Det er ikke vanskelig å gjette hva afrikanske ledere, eller Pakistans, der flommen forsterket av klimaendringer la en tredjedel av landet under vann, vil sette søkelys på i innleggene sine.

COP27

Et nyhetsbrev som holder deg oppdatert på de viktigste nyhetene om klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik i Egypt.

Abonner på COP27:

Gabons miljøminister Lee White setter tonen: «Det er en forferdelig ting å si, men før flere mennesker i utviklede land dør på grunn av klimakrisen, kommer det ikke til å endre seg». Han advarer om at brutte løfter om milliarder av dollar i tilpasningsfinansiering har gitt en «følelse av svik» før COP27.

«Tap og skade» må inn på den formelle agendaen

COP-agendaen må godkjennes av alle land, og det er spådd en mulig «agendakamp» under åpningen 6. november. 134 utviklingsland ledet av Pakistan ønsker en finansieringsmekanisme for tap og skade lagt til den formelle listen over saker som er oppe til diskusjon.

USA og EU har tidligere gått imot på grunn av mulige økonomiske konsekvenser for rike land, men USAs klimautsending John Kerry åpner nå opp for å ta dette inn.

Uansett utfall er det klart at agendaen er verdt å kjempe om. Når en sak er på den formelle COP-agendaen, kan forhandlingene fortsette med en prosedyre som beskytter emnet og forhåpentligvis føre til resultater og beslutninger.

Finansieringsløsning for tap og skade bør på plass til COP28

Om det lykkes å få tap og skade på den formelle agendaen, vil det viktigste for forhandlerne være å identifisere hvilken finansiering som er mest nødvendig, og hvordan man raskt kan mobilisere de nødvendige midlene. Hvordan eksisterende finansieringskanaler kan bidra, hvordan en ny dedikert finansieringsmekanisme kan utfylle dem, og finne nye og innovative veier for finansiering.

FNs generalsekretær har for eksempel oppfordret rike land til å beskatte uventede fortjenester til olje- og gasselskaper og omdirigere noen av inntektene for å hjelpe fattige nasjoner berørt av klimakatastrofer. En finansieringsløsning bør på plass til COP28 som holdes i De forente arabiske emirater om et år.

Norge bør bidra med finansiering

Norge bør støtte at en egen finansieringsmekanisme for tap og skade kommer på plass om et år, og bidra med finansiering.

Så langt er Danmark det første landet som har forpliktet seg til å finansiere tap og skade. Danskene har satt av 100 millioner danske kroner til dette, og klimafolk over hele kloden klapper.

Norge bør følge etter med et langt større beløp som ikke trekkes fra bistandsbudsjettet. Vår ekstrafortjeneste fra økte priser på olje og gass er blant de største i verden, og brenning av oljen og gassen vår vil bidra betydelig til økt temperaturstigning og mer tap og skade. Rettferdigheten i at Norge bidrar her er åpenbar for alle. Det vil være å gå fra ord til handling, følge oppfordringen fra FNs generalsekretær og heller ikke føre til inflasjon.

En ting er sikkert: Hvis finansiering av tap og skade ikke kommer på den formelle agendaen, kan klimatoppmøtet bli avsporet helt fra starten. Det kan bety at utviklingsland ikke er villige til å skjerpe krav til utslippsreduksjoner. Vi får se når møtet åpner søndag.