Europakommisjonens president Ursula von der Leyen brukte store ord da hun presenterte EUs Green Deal – den grønne given – i desember 2019. Dette er Europas «man on the moon moment», sa von der Leyen.

Det er Norges naboland og viktigste handelspartnere som nå utvikler en vekststrategi som skal transformere EU til en moderne, konkurransedyktig økonomi hvor:

• Det er netto null utslipp av klimagasser i 2050.
• Økonomisk vekst er koblet fra uttak av naturressurser.
• Ingen person eller noen region er «left behind» – ingen skal utelates.

Artikkelen er hentet fra notatet EUs grønne giv, utgitt av Norsk klimastiftelse i juni 2020.

Et stort reformprogram

EUs grønne deal – eller grønne giv som vi har valgt å bruke på norsk – er et stort reformprogram som griper inn på nær sagt alle samfunnsområder.

• Klimamålene er utgangspunktet. 2030-målet vil trolig heves fra 40 til 50–55 prosent målt mot 1990.
• EUs klimalov skal gjøre det politiske målet rettslig bindende.

Hvis vi forenkler litt, så kan vi dele EUs grønne giv inn i tre tematiske bokser:

• Energiomstilling og elektrifisering: Strømproduksjonen skal bli fornybar, og elektrisitet skal tas i bruk i sektorer der det i dag brukes olje og gass.
• Industri og sirkulærøkonomi: Den europeiske industrien skal kutte prosessutslipp og bli mer ressurseffektiv. Flere forretningsmodeller skal bli sirkulære, slik at råvarebehovet går ned.
• Biologisk mangfold og matproduksjon: Bruken av arealer skal ta mer hensyn til natur. Landbruket skal bli mer miljø- og klimavennlig.

De ulike temaene griper inn i hverandre – og nær sagt alle politikkområder involveres.

Avgjørende for å få gjennomført omstillingen på alle disse områdene blir en rekke økonomiske tiltak, både gjennom offentlige midler og gjennom finanssektoren som bidragsyter og tilrettelegger.

Samtidig skal fordelingshensyn sikres gjennom just transition – rettferdig omstilling. Målet er at trusselen klima- og miljøproblemene representerer, skal snus til muligheter på tvers av alle politikkområder og gjøre omstillingen rettferdig og inkluderende. Betydelige midler stilles til rådighet for å støtte omstillingen i sektorer og regioner som er spesielt berørt.

Norge – «klimamedlem» i EU

Veldig mye ved EUs grønne giv griper rett inn i forhold som er relevante for Norge – som langt på vei er «klimamedlem» i EU.

• Vi er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen.
• Vi er en del av kvotemarkedet.
• Vi skal gjennomføre klimakutt mot 2030 gjennom en avtale med EU.

Mye av regelverket som følger av den grønne given vil bli gjort gjeldende for Norge. For eksempel skal klimapolitikken gjennomgås neste år. Et av spørsmålene er innstramminger og utvidelser av kvotemarkedet. Kanskje blir skipsfart inkludert, noe som vil være viktig for Norge.

Men viktigere enn regelendringene vil være at det skjer en fundamental omlegging av økonomien hos våre nærmeste naboer og handelspartnere. Det de nå gjør, vil avgjøre hva slags marked norsk eksportrettet næringsliv vil møte.

Kortfattet er effekten denne:

Alt som slipper ut CO₂, forurenser og innebærer dårlig ressursutnyttelse, vil oppleve nedgang. Alt som kutter klimagassutslipp, reduserer miljøpåvirkning og betyr god ressursutnyttelse, vil se vekst.

• Investeringene i offshore vind i Nordsjøen passerer investeringene i olje og gass i 2021, ifølge tall fra Rystad Energy. Leverandørindustrien vil oppleve nedgang i olje og gass, men oppgang i offshore vind.
• Kullet er på vei ut fra europeisk kraftforsyning. Når kullet er borte, er gassen neste mann ut. Hver ny solcelle og vindmølle betyr mindre behov for gass.
• Både EU-kommisjonen og mange EU-land presenterer nå hydrogenstrategier som innebærer oppbygging av betydelig produksjon av hydrogen.
• I Skellefteå i Sverige bygges det nå en svær batterifabrikk som skal lage de mest miljøvennlige elbilbatteriene i verden. NorthVolt-fabrikken er en massiv investering – med VW og BMW på eiersiden og finansiering fra Den europeiske investeringsbanken. Batteriene skal produseres med fornybar energi, alt skal kunne resirkuleres og brukes på nytt. Det ligger i den grønne given at EU vil legge mer vekt på å ha mer kontroll med verdikjedene og strategiske produkter. Elbilbatterier et godt eksempel. De produseres nå stort sett i Kina.

Som eksemplene viser: Markedsmulighetene ligger i å utvikle produkter og tjenester som bistår og fremmer en utvikling i grønn og ressurseffektiv retning.

Grønn omstart etter koronakrisen

I europeiske land er det ingen tvil om at det kommer til å bli satset mer på klimatiltak og grønt skifte i etterkant av koronapandemien. Det er stor diskusjon: Hvor mye skal skje på EU-nivå, hvordan skal budsjettene se ut, hvem skal finansiere?

Uavhengig av synet på norsk medlemskap i EU og synet på EØS-avtalen må norske aktører forholde seg til det som skjer:

• Det vokser frem markeder i takt med EUs grønne giv, og det gjelder å følge godt med.
• Det vil være mye å hente i å ta del i samarbeid og spille med i utviklingen.
• Det ligger stor risiko i å vende ryggen til Europa og late som at det som skjer i våre naboland ikke har noen betydning for oss – da kan Norge og norsk næringsliv bli stående fast i sektorer som har sett sine beste år.

a