Europas fossile fetter
Olje- og energiminister Ola Borten Moe (Sp) følger et politisk kompass der hensynet til petroleumsinteressene styrer veivalgene.
Borten Moes oljemelding bygger på at EUs klimapolitikk mislykkes og at Europas energiomstilling stanser opp.
I flere taler og innlegg har Ola Borten Moe fremholdt at fossil energi vil være svært viktig i det globale energilandskapet også i 2035, selv om klimautslippene kuttes i tråd med togradersmålets krav. Borten Moe viser til tall fra Det internasjonale energibyrået (IEA) som kilde – og han har selvsagt rett i at det kommer til å bli brukt mye olje, kull og gass i verden også om drøyt 20 år.
Budskapet fra IEA er imidlertid at den globale etterspørselen etter fossil energi vil falle dersom klimautslippene reduseres i takt med banen tograders målet foreskriver. Det gjelder kull og olje, men også gass.
Brytes ned på regioner
IEA-tallene blir likevel langt mer interessante når de brytes ned på regioner og sektorer. For Europas vedkommende forutsetter togradersscenariet en kraftig utslippsreduksjon i de nærmeste tiårene. Det samlede gassforbruket vil falle sterkt og i 2035 være 20 prosent lavere enn i 2008. I kraftsektoren vil nedgangen være enda større. Der vil etterspørselen halveres.
EUs klimapolitikk mot 2050 forutsetter at all kraftproduksjon da foregår uten CO{-2}-utslipp og at fossil produksjon uten karbonfangst avvikles underveis. Kraftproduksjonen skal avkarboniseres.
I innledningen til oljemeldingen står det at «Regjeringens overordnede mål i klimapolitikken er å bidra til å begrense den menneskeskapte temperaturstigningen til maksimalt to grader i forhold til førindustrielt nivå».
Oppsiktsvekkende
Det er derfor oppsiktsvekkende når Ola Borten Moes oljemelding tross denne programerklæringen bygger på at gassetterspørselen i Europa vil vokse i tråd med et IEA-scenario som leder mot 3,5 graders oppvarming. Regjeringen regner med at gassetterspørselen i EU vil øke år for år og forventer at kraftsektoren vil være den viktigste vekstdriveren – altså det stikk motsatte av budskapet i IEAs tograders scenario. Meldingen presenterer ikke andre etterspørselsbaner enn denne ene. Den drøfter heller ikke den europeiske energi- og klimapolitikkens langsiktige innflytelse på gassmarkedet. Informasjonen til Stortinget er mangelfull og kan derfor lede til at beslutninger tas på sviktende grunnlag.
Sett fra et klimapolitisk ståsted er det uansvarlig av Regjeringen å legge til grunn at Europa ikke vil sørge for å utvikle sin energimiks i tråd med togradersmålets krav.
Det er all grunn til å ta EUs klimamål på alvor.
Urealistisk bilde
EUs klimapolitikk må altså mislykkes og energiomstillingen stanse opp for at Borten Moes forventninger til gassetterspørselen skal kunne innfris. Derfor bidrar statsråden også til å skape et urealistisk bilde av den norske petroleumssektorens fremtid. Markedet for gass i Europa vil etter alt å dømme krympe kraftig frem mot midten av århundret, ikke vokse.
De siste månedene har det blitt stadig tydeligere at den fossile energisektoren oppfatter Brussel, Berlin og Londons langsiktige energistrategier som en trussel og fornybar energi som en stadig farligere konkurrent.
Europas kraftforsyning gjennomgår en omfattende omlegging, der økt fornybar kraftproduksjon er det viktigste virkemiddelet. Vind og sol tar økende markedsandeler måned for måned. Om få år vil solenergi – uten subsidier – være billigere enn gasskraft i store deler av Europa.
Gassen vil utvilsomt ha en rolle på veien mot en karbonfri energiforsyning. Men gassen er utsatt. Jo mer de europeiske landene investerer i fornybar kraftproduksjon, jo mindre fossil energi vil det være bruk for.
Lobbykampanje
Dette har Statoil og de andre store gassprodusentene tatt konsekvensen av og derfor igangsatt en kraftfull lobbykampanje for å fremme sine interesser. Kjernen i en omfattende rapport en Statoil-ledet gasslobby presenterte i vinter er at Europa vil kunne unngå store investeringer i fornybar energiproduksjon ved å satse mer på gass – og mindre på vind og sol.
Gass er bedre enn kull. På kort sikt vil det derfor være en fordel om Europas gasskraftverk utnytter ledig kapasitet på bekostning av kullkraftverkene. På litt lengre sikt – vi snakker om 2030 – vil det være svært begrenset rom også for gassen. Dette er synliggjort blant annet i beregninger fra det britiske Klima- og Energidepartementet.
Gassen dyrest
Kraftmarkedenes funksjonsmåte kan også gjøre gassen til en taper underveis i omstillingen fordi gassen som oftest er det dyreste alternativet kraftprodusentene står overfor og derfor skyves ut når mer vind- og solenergi kommer på markedet. Hvis gassen skulle bytte plass med kullet i tilbudskurven, må karbonprisen kraftig opp – eller gassprisen kraftig ned.
I Europas overgang mot et utslippsfritt kraftsystem vil større deler av etterspørselen i stadig flere av årets timer bli dekket av fornybare kilder. Forskjellige former for energilagring – i pumpekraftverk eller batterier – vil redusere behovet for fossile reserver.
Bedre forbindelser mellom land og regioner i form av kraftledninger, vil også bidra. Jo bedre markedene er bundet sammen fysisk, jo mindre kull og gass vil det være nødvendig å brenne. Sterkere forbindelse mot det norske vannkraftsystemet vil derfor kunne gjøre det lettere for Tyskland og Storbritannia å akselerere overgangen til karbonfrie kraftsystem. Det er ikke nødvendig med norsk nettoeksport av kraft for å sikre betydelig klimagevinst. Det handler om å samordne utnyttelsen av de fornybare energiressursene på en effektiv måte.
Gasskraft vil være en reserve, det siste man tyr til.
Negativt syn
Det er fristende å tolke Ola Borten Moes negative syn på kraftkabler mellom Norge og utlandet som et ensidig forsøk på å beskytte gassen. I så fall vil det være et tegn på at Norge på grunn av den fossile energisektorens interesser vil spille mot – og ikke med- når våre europeiske naboland legger om sin kraftforsyning i klimariktig retning. Det vil av mange grunner være en kortsynt og uklok politikk.