Bergen, 1823. Etterspillene etter Napoleons-krigene har tynget den økonomiske utviklingen i Bergen lenge. Først handelsblokade fra britene da Norge gjennom Danmark valgte Napoleons side under krigen. Deretter svak etterspørsel internasjonalt som følge av etterkrigskrisen. Bergens hell og velstand stod og falt på tørrfiskeksporten. På det meste hadde tørrfiskeksporten falt med 95 prosent siden krigen. For mange ble livsgrunnlaget borte, og fattigdommen ble et samfunnsproblem. Det var behov for institusjoner som kunne være med på å styrke lokalsamfunnet for på den måten å skape utvikling og stabilitet for både folk og land. Biskop Neumann og byens borgerskap stiftet derfor Bergen Sparebank, med den intensjon å forbedre de fattiges livsvilkår.

Sparebankene skulle tjene penger på virksomheten, men overskuddet skulle ikke være for stort og deler av det ble tilbakeført til samfunnet som gaver til allmennyttige formål.

Svalbard, 2019. Den globale oppvarmingen er menneskeskapt. Og ingen andre steder på kloden skjer oppvarmingen raskere enn i Svalbard-regionen. Siden 1961 har temperaturøkningen vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen. Det siste tiåret har temperaturen på Svalbard vært nesten fem grader over det som er normalen. Avstanden er økende for hvert tiår. Den kraftige temperaturøkningen gjør at permafrosten tiner, bygg og infrastruktur begynner å vakle, og skredfaren øker.

Kan en sparebank være en like aktiv pådriver mot klimakrisen som den var mot fattigdomskrisen for nesten 200 år siden? I denne kommentaren skal jeg prøve å forklare hvordan sparebanker bør tenke og agere på klimakrisen.

Klimarisiko er kredittrisiko

Klimarisiko er en vurdering av hvordan klimaendringene påvirker økonomien og bankens utlånsbok.

Bankers forretningsmodell bygger på å ta risiko. Vi låner ut i dag med en usikker fremtidig innbetaling. Samtidig som vi skal være et trygt sted for personer og bedrifters innskudd. Det betyr at vi er avhengig av innskyternes tillit til at vi tar riktig kredittrisiko. Tilliten baseres på at vi som bank vurderer og priser kredittrisikoen vår riktig, slik at vi i dag og i fremtiden har en formening om utfallsrommet for tap.

Den britiske sentralbanksjefen Mark Carney identifiserte i 2015 tre områder der klimaspørsmålet medfører risiko:

• Fysisk risiko: Kostnader knyttet til fysisk skade som følge av klimaendringer.
• Overgangsrisiko: Økonomisk risiko knyttet til overgangen til lavutslippssamfunnet.
• Ansvarsrisiko: Erstatningskrav knyttet til beslutninger eller mangel på beslutninger som på en eller annen måte kan knyttes til klimapolitikk eller klimaendringer.

For Sparebanken Vest sin del betyr det at vi blant annet må ta inn over oss hvordan mer ekstremvær påvirker vestlandsbonden, hvordan økte priser på klimakvoter vil påvirke næringslivet på Vestlandet og hvordan endrede forbruksmønstre vil påvirke vestlandsbedriftene.

En typisk bank skal tape på noen av utlånene sine – det er en del av forretningsstrategien. Tap kan variere fra år til år, selv med samme porteføljekvalitet. Forventet tap er det banken i gjennomsnitt forventer man taper på utlånsporteføljen over tid. Banker anser forventet tap som en del av kostnadene ved å drive bank og tar seg betalt for dette gjennom prising av kreditt. Tar bankene ikke hensyn til klimarisikoen, kan prisen bli feil og tilliten fra innskyterne svikte.

For eksempel, skulle overgangen til lavutslippssamfunnet skje senere, men bråere, fordi det er manglende vilje eller evne til å gjøre noe med utslippene i dag, kan utlån bli verdiløse over natten.

KLIMARISIKO.ORG: Digital kunnskapsbank med redaksjonelt innhold om klimarisiko.

Det betyr både et bredere hensyn på kredittrisiko, men også at bankene må jakte morgendagens vinnere. Det finnes mange bedrifter som ser muligheter for ny forretningsvirksomhet i en mer bærekraftig retning. For eksempel vil finansiering til fiskebåtrederen som bygger flåten sin med lavutslippsmotorer bidrar til en raskere omveltning av bankenes utlånsbok i grønnere retning og overgang til lavutslippssamfunnet.

Bærekraft da, og bærekraft nå

For 200 år siden var bærekraft ensbetydende med fattigdomsreduksjon. Nå er bærekraft å halvere klimagassutslippene. Jeg er uenig med sentralbanksjef Øystein Olsen om at banker ikke har effektive virkemidler for å løse klimaproblemet. Vi kan ikke lenger passivt vente på at myndighetene kommer på banen. Vi bør bruke finans som drivkraft. Vi er overbevist om at det vil ligge mer konkurranse i å finansiere grønne prosjekt fremover.

Norske banker bør tvert om ta rollen som aktive, utålmodige og positive pådrivere i det grønne skiftet. Vi er de første som merker klimaendringene, og de siste som kan gjøre noe med dem. Det forplikter!