Dommedagsprat eller alvor

Motorvei til klimahelvete? Levende mareritt? Ifølge forskere overdriver verken FNs generalsekretær eller de fattige landene alvoret i klimakrisen, skriver Svein Tveitdal.

Antonio Guterres holder håndflatene opp foran ansiktet.
FNs generalsekretær la ikke noe i mellom i åpningstalen sin under klimatoppmøtet. (Foto: Mohamed Abd El Ghany/Reuters/NTB).

«Vi er i vårt livs kamp. Og vi taper. Klimagassutslippene fortsetter å øke. Globale temperaturer fortsetter å stige. Planeten vår nærmer seg raskt vippepunkter som vil gjøre klimakaos irreversibelt. Vi er på motorvei til klimahelvete med foten på gasspedalen.» Med disse sterke formuleringene slo FNs generalsekretær Antonio Guterres an tonen ved åpningen av klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik.

Kommenterer klimatoppmøtet

Svein Tveitdal er tidligere FN-direktør. Tveitdal deltar under COP27 i Sharm El-Sheik som representant for Besteforeldrenes klimaaksjon. Han skriver fra klimatoppmøtet for Besteforeldrenes klimaaksjon og Energi og Klima.

Før konferansen oppfordret statsministeren i Tuvalu, Kausea Natano, folk som bryr seg om å signere et opprop der han blant annet sier:

«Landet vårt synker! Tuvalu kan være en av de første nasjonene som blir slettet av kartet på grunn av klimaendringer. Om noen timer taler jeg til klimatoppmøtet i Egypt for å oppfordre til en ny global traktat for å fase ut fossilt brensel og hjelpe sårbare land med å håndtere klimaødeleggelsene.»

Kenyas president William Ruto sa i sitt åpningsinnlegg at «klimaendringene er en direkte trussel mot vårt folks liv, helse og fremtid». Han angrep de «grusomme og urettferdige forsinkelsestaktikker og utsettelser utført av rike land» ved tidligere COP-møter og misligholdet av løfter om klimahjelp. «Tap og skade er vår daglige erfaring og det levende marerittet til millioner av kenyanere og hundrevis av millioner afrikanere,» sa han.

Ledere fra andre utviklingsland kom med lignende uttalelser og ga uttrykk for sterk skuffelse over klimakostnadene de blir utsatt for – som ikke skyldes dem selv.

Overdriver generalsekretæren om klimakrisen vi står ovenfor? Overdriver de fattige landene klimaproblemene de allerede har erfart, og hva de frykter kommer? Nei, sier forskerne.

Ifølge en FN-støttet rapport utgitt tirsdag, med blant annet Nicholas Stern som medforfatter, vil utviklingslandene unntatt Kina, trenge investeringer langt over 2 billioner dollar årlig innen 2030, hvis verden skal stoppe den globale oppvarmingen og håndtere virkningene. 1 billion bør ifølge rapporten komme fra rike land, investorer og utviklingsbanker.

COP27

Et nyhetsbrev som holder deg oppdatert på de viktigste nyhetene om klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik i Egypt.

Abonner på COP27:

Men status er at klimafinansiering til de fattige landene fortsatt ikke har nådd de 100 milliardene dollar årlig som ble lovet for flere år siden. Og innleggene fra statsministrene i rike land gav heller ikke denne gangen finansieringslovnader i nærheten av behovene som er skissert. Mens CO2-utslippene fortsetter å øke og temperaturen bare stiger.

NRK melder at jordas befolkning vil passere 8 milliarder i løpet av COP27, og stige til 9,7 milliarder i 2050. De fleste av disse menneskene er fattige, og alle ønsker utvikling med mulig økte klimagassutslipp.

Men vi er alle i samme båt. Generalsekretæren sa i åpningstalen at verden står ovenfor følgende valg i løpet av de neste fjorten dagene: «Enten jobber rike og fattige land sammen for å lage en ‘historisk pakt’ som vil redusere klimagassutslippene og sette verden på en lavutslippsbane – eller vi går mot fiasko som vil føre til sammenbrudd og katastrofe.»

Om vi tar generalsekretæren på alvor, viser åpningstalene at møtet står overfor en formidabel oppgave.