Bloomberg-rapporten: Bedre rapportering av klimarisiko
En gradvis og omfattende omlegging av verdens energisystem er nødvendig for å løse klimaproblemet. Dette vil gi både risiko og muligheter for investorer.
Omstillingen vil ikke bare påvirke produsentene av fossil energi, men ha viktige ringvirkninger i alle sektorer som direkte eller indirekte er knyttet til produksjon, transport og forbruk av energi – og dermed påvirke store deler av porteføljen til en typisk investor.
Rapporten Klima som finansiell risiko beskriver og drøfter tre ulike typer klimarisiko – fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko – og hvordan disse er relevante for Norge.
Rapporten er gitt ut av Norsk klimastiftelse som del av et allmennopplysningsprosjekt støttet av Finansmarkedsfondet.
Åpne kunnskapsmøter om emnet ble avholdt i Stavanger (se opptak), Trondheim, Bergen og Oslo (se opptak) i samarbeid med Cicero og Finans Norge.
Klimaendringene kan i seg selv også ha direkte effekter på investeringer – for eksempel verdien av fast eiendom og infrastruktur.
Dette er bakgrunnen for at Financial Stability Board (FSB) under ledelse av den britiske sentralbanksjefen Mark Carney for et år siden etablerte “Task Force for Climate-related Financial Disclosures” (TCFD), en arbeidsgruppe under ledelse av Michael Bloomberg som fikk i oppgave å utrede hvordan selskaper på en bedre og mer systematisk måte kan rapportere om klimarelatert risiko.
Bedre, mer tilgjengelig og mer sammenliknbar informasjon vil gjøre det lettere for investorer å forstå og styre klimarisikoen ved sine investeringer. Samtidig kan det redusere risikoen for finansiell ustabilitet knyttet til brå omvurderinger av verdiene til selskaper som er utsatt for klimarisiko.
Investorperspektiv
Arbeidsgruppen la frem et utkast til rammeverk for slik rapportering i midten av desember 2016. Gjennom arbeidet vårt har vi identifisert rundt 400 eksisterende rapporteringsstandarder av ulikt slag som er relatert til klima på verdensbasis. Men rapporteringen fremstår som uensartet og fragmentert og er derfor vanskelig å bruke i praksis av investorer som ofte har investeringene spredd på mange forskjellige selskaper i ulike land.
Les også dybdeintervjuer med analytikere og fagfolk om klimarisiko: Sølve Sondbø, Per Espen Stoknes, Brigt Dale, Thina Saltvedt, Bjørn Vidar Lerøen, Anette Rønnov, Klaus Mohn, Kristine Falkgård, Lene Westgaard-Halle og Karen Sund. Intervjuserien er en del av allmennopplysningsprosjektet “Klima som finansiell risiko”, støttet av Finansmarkedsfondet.
Utgangspunktet for mange av de eksisterende standardene er et ønske om å synliggjøre hvordan selskaper påvirker klimaet gjennom sine utslipp.
Vi har lagt hovedvekten på å få frem informasjon om hvordan klimaendringer og klimapolitikk potensielt kan påvirke selskapene – det er jo dette som er det interessante i et investorperspektiv.
Vi har derfor lagt opp til rapportering om hvordan selskaper og investorer tar hensyn til klimarisiko i sin strategiprosess, og hvordan denne risikoen identifiseres, måles og styres. Sentralt i dette er en anbefaling om stresstesting av selskapenes forretningsmodell mot rimelige scenarier for klimapolitikken, og spesielt testing mot et scenario der temperaturøkningen begrenses i tråd med ambisjonene i Paris-avtalen. Dette innebærer at selskapene må vise hvordan de skal kunne tjene penger dersom ambisjonene for klimapolitikken oppfylles.
Eierskapsutøvelse investorenes beste bidrag
Vi vet at vi må legge om energisystemet. Det vi ikke vet, er i hvilken grad denne omleggingen kan skje gjennom omstilling av eksisterende virksomheter eller ved at disse bygges ned og nye bygges opp.
Olje- og gasselskapene har for eksempel en rekke fortrinn de kunne utnytte for å bli ledende aktører i et nytt energisystem – noen av verdens beste ingeniører og prosjektledere, dyp innsikt i energimarkedene og god adgang til kapitalmarkedene. Men vi vet også at det finnes få eksempler på vellykket omstilling av så store virksomheter – kreftene som forsvarer det bestående internt er ofte for sterke.
Bloomberg-rapporten presenterer en rekke råd og anbefalinger selskaper bør vurdere i lys av overgangen til lavutslippssamfunnet. I et vedlegg til Norsk klimastiftelses rapport om klimarisiko kan du lese en bearbeidet gjennomgang av anbefalingene i Bloomberg-rapporten – en slags «håndbok i klimarisiko» – ført i pennen av redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes.
Rapporten inndeler selskaper i ulike kategorier, slik at det skal være enkelt å bruke anbefalingene som en manual eller sjekkliste på hvor man står i egen virksomhet, i virksomheter man investerer i – eller som offentligheten har interesse av å følge. Selskapenes rapportering er nøkkelen til å få frem relevant informasjon. Bloomberg-rapportens anbefalinger er derfor formulert som råd om hvordan selskaper bør informere offentligheten om klimarelatert risiko.
Her har investorene en nøkkelrolle. Dersom de er overbevist om at et selskap vil makte å omstille seg og fortsatt tjene penger med et nytt energisystem, kan de la selskapene beholde de pengene de tjener for å reinvestere innenfor selskapet. Men dersom de ikke tror at et selskap vil makte denne omstillingen, er svaret å kreve at penger som tjenes i dag betales ut som utbytte slik at investorene kan investere i mer fremtidsrettet virksomhet.
Eierskapsutøvelse knyttet til investeringsnivå og utbyttebetalinger vil derfor være investorenes beste bidrag til disiplin i selskapenes kapitalbruk og en raskere omstilling til et lavutslippssamfunn, samtidig som investorene da ivaretar sine egne finansielle interesser. Rapporteringsrammeverket som arbeidsgruppen har foreslått vil gi relevant informasjon for å foreta nettopp denne typen vurderinger.
Et første skritt for investorene er å være pådrivere for bedret rapportering fra selskapene de har investert i. Parallelt må det bygges kompetanse på å tolke og bruke den informasjonen selskapene rapporterer, spesielt kompetanse for kritisk å kunne vurdere de stresstestene selskapene vil bli bedt om å utarbeide. Norske institusjonelle investorer – både statlige og private – bør delta i dette viktige arbeidet.