På Klimastiftelsens #Klimafrokost tirsdag 20. oktober ble det satt søkelys på hvordan offentlige innkjøp kan brukes for å oppnå nullutslipp i byggesektoren. Å rive mindre er punkt nummer én på listen daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Bramslev, presenterte. Ombruk, riktig materialvalg, utslippsfrie byggeplasser kommer deretter.

Trolig er det grunn til å rykke enda et hakk lengre frem: Vi må begynne med å spørre om all denne byggingen trengs – eller om funksjonene bygge- og infrastrukturprosjektene skal fylle, kan løses med lavere kostnader, mindre naturinngrep og lavere CO₂-avtrykk. I strategier for sirkulærøkonomi ligger det prinsipper som er gode verktøyer også når nye prosjekter skal vurderes.

Illustrasjonen under er hentet fra et arbeid konsulentselskapet Deloitte har gjort for Klima- og miljødepartementet. Deloitte skriver at de mest virkningsfulle tiltakene for en sirkulær økonomi er å forebyggeforbruk og avfall, dernest å legge til rette for lengst mulig levetid av et produkt gjennom ombruk, reparasjon, renovering og reproduksjon. Det er i de første punktene på listen at det er mest å hente, ifølge Deloitte. Ifølge denne logikken må man altså førstrevurdere ressursbruken for et produkt eller en tjeneste, kan et behov dekkes på en enklere og mer effektiv metode?

Denne listen er et godt redskap for å vurdere både regjeringskvartalet og mange andre ting. Kan vi klare oss godt med et regjeringskvartal i mindre skala? Da kan betydelige milliardbeløp brukes på andre formål, andre steder i landet. Kan Viken klare seg uten nytt fylkeshus i Sandvika? Det er visstnok overskudd av kontorlokaler i Oslo-området, og vi vet at hjemmekontor kommer til å bli mer brukt.

Både regjeringskvartalet og mange andre nye offentlige bygg vil helt sikkert bli bygd på en måte som innebærer riktige klimavalg i den forstand at materialene er nøye utvalgt og at byggeplassene blir utslippsfrie. Dette er viktig, men altså ikke noe fullgodt svar. Vi må gå mer fundamentalt til verks. Kan vi oftere «do more with less»?

Innen samferdselssektoren har samferdselsminister Knut Arild Hareide varslet at han vil se både på E39 og de ytre delene av inter-City nettverket på Østlandet i nytt lys. Sintefs direktør Alexandra Bech Gjørv og Ruter-sjef Bernt Reitan Jenssen har gjennom et offentlig utvalg stilt spørsmål om hvordan kombinasjonen av ny teknologi og endret atferd kan dempe behovet for investeringer. Reduseres investeringene, så blir også naturinngrepene færre. Utbedring av eksisterende traseer heller enn nye veier gir mindre tap av dyrket mark og natur. Et grelt eksempel er ideen om å bygge en helt ny motorvei mellom Kløfta og Kongsvinger. Det mangler en bit midt på, men nå drøftes det for alvor å bygge en helt ny firefeltsvei i en annen trasé.

Alle partiene vil ha sine merkesaker i en slik diskusjon. Mens Senterpartiet fortjenstfullt tar for seg planene om nytt regjeringsbygg, er partiet sterke tilhengere av å bygge Nord-Norgebanen. Ifølge en utredning fra 2019 vil dette prosjektet koste 113 milliarder og ha en negativ nåverdi på mellom 46 og 109 milliarder. Nesten halvparten av den 375 km lange strekningen vil gå i tunnel. SV og Frp er for prosjektet, og i sitt nye program er også Ap for. På samme måte som for regjeringskvartalet og alle andre store byggeprosjekter må det spørres om funksjonen en Nord-Norgebane vil ha, kan sikres på en mer effektiv måte.

Økonomisk nøkternhet og kostnadsbevissthet må kobles til spørsmålet om hvor mye ressurser i form av materialer, areal- og klimaavtrykk som brukes for å løse en oppgave eller å fylle en samfunnsfunksjon.

Hva skjer fremover? Det ligger en rekke store beslutninger og venter på politikerne knyttet til store utbygginger, både av bygg og samferdselsinvesteringer. Når det gjelder regjeringskvartalet, ligger det i budsjettforslaget at byggingen av første byggetrinn skal starte i 2021.