Trygve Slagsvold Vedum og Jonas Gahr Støre kjøper seg tid ved å sette ned utvalget om prisdannelse i kraftmarkedet der Sintefs energidirektør Inge Gran foreløpig er eneste medlem. Regjeringens håp er at justeringen av strømstøtten sammen med dette utvalget kan bidra til å dempe protestene både i Senterpartiet og Arbeiderpartiet foran landsmøtene nå i vår.

Endringene i strømstøtteordningen som kom onsdag gjør regningen mer forutsigbar, men den får ikke stort å bety i kroner og øre. Den massive overføringen av verdier fra forbrukerne til staten og eierne av kraftverkene vil fortsette. Det er ingenting som tyder på at kraftprisene faller ned på den gamle «normalen» rundt 40 øre. Også da tjente kraftselskapene og staten mye penger. Når prisen er minst to-tregangeren, blir fordelingsvirkningene store. Staten og eierne skor seg stort på forbrukernes bekostning.

Reaksjonene både fra Huseierne og Senterpartiets Per Olaf Lundteigen i NRK torsdag morgen tilsier at Støre og Vedum hverken har roet ned protestene fra forbrukerhold eller den mer systemkritiske fronten. Lundteigen kan trygt holde kruttet tørt, sammen med Rødt og de mest EØS-kritiske kretsene i SV og eget parti. For når Inge Grans utvalg leverer sin innstilling til høsten, kan det blåse opp til ny og forsterket strid om de politiske, økonomiske og fysiske koblingene mellom Norge og EU i klima- og energipolitikken.

Hvilket handlingsrom EØS-avtalen gir når det gjelder store og små detaljer i utformingen av kraftmarkedet er langt fra gitt, men det er rimelig sikkert at direkte særnorske inngrep i prisdannelsen er utenfor. NVE gjorde en gjennomgang i fjor høst og slo blant annet fast at det er i strid med EØS-avtalen å gå til eksportbegrensninger på bakgrunn av pris.

Norge er - og vil forbli - en del av et nordeuropeisk kraftmarked.

Sp-exit?

Det er ingen ting som tyder på at statsminister Jonas Gahr Støre har tenkt å gi etter for press når det gjelder Norges politiske og fysiske kobling til de europeiske energimarkedene. Den norske regjeringen har også støttet de «markedstro» EU-landenes syn på kraftmarkedsreformen som er på trappene.

Det følgende resonnementet er en spekulasjon, men det kan tenkes at Trygve Slagsvold Vedum gjennom Gran-utvalget har skaffet seg en mulig utgang fra regjeringen som han kan sette et EU/EØS-stempel på. Hvis Inge Grans utvalg konstaterer at Senterpartiets ønsker om endret kraftpolitikk er i strid med EØS-avtalen, så kan dette være saken som får Vedum til å takke for seg i regjeringskontorene. Det er også mange andre EU-relaterte saker på beddingen, men her kan både sjølråderett og arvesølv inngå i fortellingen. Lederen i Senterpartiets ordførerforum, Saxe Frøshaug, har lenge snakket om at Sp må gå ut av regjeringen hvis man ikke får mer nasjonal kontroll med strømprisene.

Det fremgår av Gran-utvalgets mandat at «ekspertutvalget skal bestå av personer med særlig kompetanse på økonomiske, juridiske og fysiske egenskaper ved det norske kraftsystemet». EØS-jussen blir viktig her og det kan være vel anvendte ressurser å be noen eksperter om å vurdere forhold knyttet til prisdannelsen på strøm. Dagens system der kostbar gass setter prisen har store svakheter, samtidig som det må forberedes for en (nær) fremtid der stadig mer fornybar energi uten marginalkostnad kommer inn. Det betyr store svingninger i pris og kan gjøre det svært vanskelig å sikre nok investeringer. Utvalget vil jobbe parallelt med at EU forbereder endringer i energimarkedsregimet som Norge er en del av.

Konkrete forslag skal vurderes

I mandatet står det at en rekke konkrete forslag skal utredes:

• Forslag om opprettelse av et eget prisområde (auksjon) for strøm som fraktes gjennom mellomlandskablene
• Forslag om differensiering av spotmarkeder for innenlands forbruk og kraftutveksling mellom land
• Forslag som baserer seg på at en andel av kraftproduksjonen omsettes utenfor spotmarkedet i andre typer kontrakter
• Forslag til tiltak som kan utløse større forbruksfleksibilitet med sikte på å redusere nivået på forbruket som etterspørres i høylasttimer i spotmarkedet
• Forslag til virkemidler for å begrense eksporten når fyllingsgraden i flerårsmagasinene avviker fra median fyllingsgrad, sesongjustert
• Forslag til ulike typer avgifter på krafteksport

Å få utredet hva disse forslagene betyr kan være fornuftig.  Det er også bra å få klarlagt hva som er gangbart innenfor EØS-avtalen, og hva som helt klart ikke er det. Men det vil nok gjerne være ulike syn på mye av dette, også blant jurister og eksperter.

Evig konfliktakse

For jussen, fysikken og økonomien møter på et eller annet punkt politikken: Hva er det beste for Norge og norske interesser både på kortere og lengre sikt? Er Norge tjent med et tett og gjensidig forpliktende samarbeid med EU på klima- og energiområdet, eller er Norge best tjent med å trekke seg lengst mulig unna?

Her står Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum på hver sin side langs en konfliktakse som med noen pauser har preget norsk politikk i 60 år. Det kan brygge opp til en ny stor omgang nå.