Valgresultatet er et stort nederlag for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mens Høyre og Frp er de store vinnerne. Venstre er det eneste som av miljøpartiene som kan si seg tilfreds. MDG gjør det svært dårlig. Velgerne som er lei av Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum har gått til borgerlig side. SV og Rødt har ingenting å juble for.

Høyres kandidater vil nå overta ordførerkjedene i en lang rekke byer og tettbygde strøk over hele landet, også i områder der Arbeiderpartiet har styrt lengre enn manns minne. Ap vil miste makten i mange byer landet over. Med Trondheim og Tromsø som unntak vil Jonas Gahr Støre tape de store byene som partiet har styrt.

Langs kysten har Høyre og Frp mange steder gjort rent bord, men det største troféet er naturligvis Oslo. Der vil Høyre nå danne byråd, etter at både Ap og MDG gjorde dårlige valg. I Bergen blir det ny bybanekrangel, men Høyre vil trolig danne byråd.

Både Fremskrittspartiets fremgang og ikke minst Industri- og Næringspartiets inntreden på den politiske scenen må leses som en protest mot klima- og energipolitikken. Høye strømpriser og motstand mot klimatiltak har utvilsomt bidratt til å løfte de to partiene som står fremst i opposisjon mot hovedretningen i klima- og energipolitikken. Nå er det ikke så godt å si hvor INP vil legge seg, men noe grønt klimaparti er det definitivt ikke.

På den andre siden av det politiske spekteret har MDG gjort det svært dårlig, ikke minst i Oslo og Bergen. Partiet opplever stor tilbakegang. Det er ikke mye å rope hurra for hos Arild Hermstad og hans partikamerater. Det blåser ingen grønn vind over landet, hvis MDGs oppslutning er en målestokk.

For Jonas Gahr Støre er kommunevalget en beskjed om at Ap/Sp-regjeringen er upopulær i både bygd og by. Alliansen blir for smal til å være attraktiv i befolkningstette områder landet over, og langs kysten har uten tvil opplevelsen av Ap/Sp-regjeringen som næringsfiendtlig sendt Høyre og Frp til himmels. Sp holder noe bedre stand i kjerneområdene i innlandet og Trøndelag enn ellers i landet.

Hvordan Arbeiderpartiet skal kunne reise seg mot 2025-valget er ikke godt å si, men partiet vil møte et landskap der Høyre tar makten i svært mange byer og tettbygde strøk landet over. Innen klima- og energipolitikken er det Høyres lokale politikere som nå må levere. Venstre og Fremskrittspartiet vil mange steder med borgerlig flertall være motpoler i klima- og energispørsmål, og det er Høyre som må finne balansen.

En opplagt oppgave for Høyres mange nye ordførere vil være å legge til rette for mer fornybar energi og satsing på energieffektivisering landet over.  Skal Norge klare en grønn omstilling må landets ordførere levere på dette, og samtidig sørge for at kommunene kutter klimagassutslipp gjennom hele viften av mulige tiltak. Det er store forventninger i næringslivet om satsing på nye grønne arbeidsplasser og mer fornybar energi.  Det er Høyres lokale politikere som må ta ansvar i slike saker nå.

Mot 2025 er det verdt å merke seg at de borgerlige ikke på samme måte som Ap er bundet til Hurdalsplattformens såkalte «omstillingsmål», som innebærer at 55 prosent av utslippskuttene skal tas innen landets grenser. Likevel er både elektrifisering av oljeplattformer og stigende CO₂-pris noe Høyre og Venstre har stått sammen med Ap om. Her har Frp andre syn.

I storbyene, og kanskje først og fremst i Oslo, blir det veldig spennende å se hvor store steg vekk fra den rødgrønne linjen et Høyre-ledet byråd vil gå i spørsmål knyttet til sykkelveier, parkering og slike ting. Det er neppe grunn til å tro at forandringen blir så stor, selv om det kan bli noen færre nye røde sykkelstriper i byens gater.