Krisepakke foran vinteren: Norge bør følge i EUs spor

Norge bør følge EU-kommisjonens forslag både når det gjelder strømsparing og inndragning av energiselskapenes superprofitt. Det er alvor nå – og vi er alle i samme europeiske båt.

Støre og von der Leyen foran norsk flagg og EU-flagget
Jonas Gahr Støre bør følge forslagene Ursula von der Leyen la frem i sin tale onsdag. Bildet er tatt under et møte de to hadde i vinter, (Foto: Stephanie Lecocq, Pool Photo via AP/NTB)

Ingenting av det som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte onsdag er umiddelbart EØS-relevant. EU vil bruke en egen krisebestemmelse i traktaten for å vedta den nye politikken. EØS-avtalen omfatter ikke beslutninger som fattes på denne måten. Det betyr at vedtakene ikke automatisk får betydning for Norge. Men Norge bør likevel – «in the spirit of solidarity» – gjennomføre de samme tiltakene som EU-landene gjør.

  • Vi bør spare på strømmen.
  • Vi bør ilegge superprofitten i kraftsektoren en ekstraskatt.
  • Vi bør dra inn ekstra skatt fra oljesektoren i tråd med formelen EU-kommisjonen foreslår.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

De ekstra inntektene på statens hånd bør delvis brukes til omfordeling i Norge og delvis inngå som bidrag til EUs finansiering av gode tiltak i medlemsland som har svak finansiell styrke.

Dette handler nemlig om europeisk solidaritet, om å stå sammen med Ukraina i kampen mot Russland. Og det handler om å stå sammen med de demokratiske og likesinnede landene som er våre naboer i Europa.

«Å være solidarisk er å føle samhørighet med andre og handle ut fra felles interesse. En solidarisk handling blir dermed å hjelpe andre også fordi det hjelper en sjøl», skrev Aslak Sira Myhre i Dagsavisen forleden. Det var godt formulert. Men solidariteten kan ikke stoppe ved Lindesnes fyr.

Det er i norsk interesse at Ukraina vinner krigen. Det er i norsk interesse at EU holder sammen. Derfor er det også i norsk interesse at europeiske land klarer å håndtere den tiltakende energikrisen på best mulig måte. Det alternative utfallet er beksvart. Vinner Putin, vil Russland fortsette å herje med naboland. På veien kan energikrisen gå over i en dyp økonomisk, sosial og politisk krise i Europa.

Derfor må vi hjelpe hverandre – da blir det lettere for oss alle, både på kort og lengre sikt. Markedene er tett koblet sammen, derfor får det betydning hva vi alle sammen gjør.

Forslagene Ursula von der Leyen presenterte onsdag, er delt i tre bolker.

  • Den ene handler om energisparing. EU-landene oppfordres frivillig til å kutte strømforbruket med 10 prosent på månedsbasis, med særlig vekt på å ta ned forbruket i «peak hours», altså i perioder da forbruket er høyest. Klarer man dette, vil behovet for gass reduseres. Tiltak som demper etterspørselen i «peak hours», er særlig effektive for å bringe prisene ned. Også i Norge gir selvsagt de skyhøye strømprisene et press i retning lavere forbruk. Men det har vært urovekkende stille fra Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum når det gjelder kampanjer for enøk og andre tiltak som kan redusere etterspørselen. Sparer vi strøm i Norge, blir prisene lavere enn de ellers ville vært. Noen ekstra TWh i eksport gjennom vinteren gjør også at våre naboer lettere kan takle krisen.
  • Det andre handler om tiltak for å dra inn superprofitt fra kraftselskaper som selger strømmen for mer enn 180 euro/MWh. Det er en del unntak i forslaget, men for selskaper som selger kraft i markedet, kan altså medlemslandene dra inn det som overskyter kroner 1,80/kWh. Dette er fornuftig og egentlig ikke veldig radikalt. Et småkraftverk eller vindkraftverk som har regnet hjem investeringen på 40 øre/kWh får beholde alt opp til 1,80/kWh, men det overskytende tar staten og omfordeler til tiltak som bistår forbrukerne på et eller annet vis.
  • Det tredje handler om grep for å dra inn superprofitt fra selskaper innen olje, kull og gass, samt raffinerier. For Norges del er det her de virkelig store pengene ligger. Forslaget inneholder en formel for hvordan det kan gjøres. Selskapenes gjennomsnittlige overskudd i 2019, 2020 og 2021 legges til grunn. 20 prosent på toppen av dette får selskapene beholde i tråd med ordinære skatteregler. Utover dette kan medlemslandene ilegge en midlertidig solidaritetsavgift på minst 33 prosent, «in addition to the regular taxes and levies», i det ordinære skattesystemet. Selskapene får altså beholde to-tredeler, men må yte en-tredel av superprofitten i en solidaritetsavgift.

Støre-regjeringen bør legge frem forslag i tråd med EU-kommisjonens forslag enten i forbindelse med statsbudsjettet eller i en tilleggsproposisjon. Ekstraskatt på kraftproduksjon vil styrke statsbudsjettets inntektsside og kan omfordeles her i landet. En solidaritetsavgift på oljesektoren vil kunne gi et betydelig bidrag til EUs felles finansiering av ulike tiltak for å dempe effektene av energikrisen. Fordi det er en ekstraskatt, vil det ikke frata staten en øre. Det vil derimot gjøre at aksjonærene i oljeselskapene må dele litt av en ekstra superprofitt de bare i sine villeste fantasier har kunnet drømme om.

Det står under bokstav e) i artikkel 16 hvordan dette kan gjøres.

“in a spirit of solidarity, between Member States, assignment by Member States of a share of the proceeds of the temporary solidarity contribution to the common financing of measures to reduce the harmful effects of the energy crisis including support for protecting employment and the re- and upskilling of the workforce or to promote investments in energy efficiency and renewable energy including in cross-border projects.”

Norge tjener så mye ekstra penger på de ekstreme gassprisene at vi har råd til å bidra ekstra. Pengene kan for eksempel brukes til energieffektivisering og ny fornybar energi i Baltikum, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Bulgaria.

Det vil være riktig av Norge å bidra mer – og det vil gi Jonas Gahr Støre et godt argument mot alle slags ideer om å selge gass med rabatt hvis Norge sender noen milliarder inn i EUs felles pott i tråd med reglene unionen bruker for sine egne medlemsland.