Hva skjer med Wisting?

Equinor finregner nå på Wisting i lys av moderate endringer i oljeskatten. Men det skal også gjøres noen politiske regnestykker. Kostbar oljeutvinning med lang tidshorisont er et veddemål mot klimapolitikken.

kart over Barentshavet med Wisting-prosjektet
Equinor finregner nå på Wisting-prosjektet. De foreslåtte skatteendringerne svekker lønnsomheten i prosjektet. (Kart: Equinor)

Wisting-utbyggingen ligger an til å bli en sak på Arbeiderpartiets landsmøte i mai 2023. AUF har gjort Wisting til en kampsak og kan bruke partiets fylkesårsmøter til å fremme sitt syn.

Med mulig stortingsbehandling oppunder sommeren kan dette bli til en heftig politisk strid.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

Wisting samler nær alle konfliktdimensjoner i den norske klima-, miljø-, olje- og energidebatten. Arbeiderpartiet rommer hele bredden av synspunkter rundt dette komplekset – fra det grønne og oljeskeptiske til «drill baby, drill». I programprosesser kan man skrive seg rundt slike uenigheter, men det går ikke når det er konkrete spørsmål man skal ta stilling til. Her må det svares ja eller nei.

Hadde Wisting vært et gassfelt som kunne levert mer gass til Europa i «overimorgen», ville et argument om at utbyggingen styrker våre naboers energisikkerhet, stått svært sterkt. Men Wisting skal etter de foreløpige planene starte produksjon i 2028, og feltet skal levere olje, ikke gass.

Det er derfor mer strategiske og langsiktige problemstillinger som vil veie tungt i denne saken. De som er for Wisting-utbyggingen, ser den som en viktig etappe i en langsiktig plan for å utvikle Barentshavet som petroleumsregion. De som er mot, ser Wisting på samme måte – bare med motsatt fortegn. Stoppes Wisting, så settes det strek for oljens ekspansjon i den norske delen av Arktis.

Med tidsplanen som nå foreligger, kan stortingsbehandlingen skje en varm forsommerkveld neste år. Equinor skal etter planen legge frem sin plan for utbygging og drift (PUD) nå før jul. Så trenger Olje- og energidepartementet noen måneder før saken legges frem for Stortinget med påfølgende behandling der.

Det er for tiden ganske stille fra Equinor om Wisting. Selskapet ville ikke være med på Klimastiftelsens #Klimafrokost forrige uke og har også trukket seg fra et arrangement Naturvernforbundet har i Stavanger denne uken. Vanligvis stiller Equinor opp for å forklare sine vurderinger og synspunkter, også når det er vanskelige saker for selskapet som er på dagsordenen.

I forbindelse med presentasjonen av resultatet for tredje kvartal før helgen, forklarte Equinor-sjef Anders Opedal om prosessene som nå pågår internt i selskapet knyttet til Wisting. Han var ikke veldig bastant, men antydet at skatteendringer og kostnadsinflasjon kan gjøre at prosjektet fremstår noe mindre attraktivt nå enn for en tid tilbake.

Den økonomiske kalkylen vil avgjøre om Wisting har en positiv nåverdi for Equinor og om man derfor skal be politiske myndigheter om klarsignal til å bygge ut. Den foreløpige beregningen som kom i vår, gir en nåverdi på 40 milliarder kroner, hvorav to tredeler vil tilfalle staten. Med samme metode som rektor ved Universitetet i Stavanger Klaus Mohn brukte da han analyserte gevinstene ved en Lofoten-utbygging for noen år siden, innebærer dette at en Wisting-utbygging vil utvide det årlige handlingsrommet i statsbudsjettet med snaut 800 millioner kroner. Dette er altså ingen viktig sak for statens finanser.

Wisting vil heller ikke spille noen veldig viktig rolle i Equinors totale portefølje. Investeringen er anslått til ca 70 milliarder kroner (2021) over en periode på åtte år. Til sammenlikning anslår Equinor samlede årlige investeringer i 2022-23 til ca 10 milliarder dollar.

Lønnsomheten i prosjektet vil bli avgjort av oljeprisen fra 2030 og fremover, noe som selvsagt er en svært usikker størrelse. Men sammenhengen mellom klimapolitikkens styrke og oljeprisen er ubestridt. IEAs World Energy Outlook viser dette gjennom sine scenarioer. I en verden som beveger seg i tråd med netto null-målet, faller oljeprisen under 30 dollar fatet like «bortenfor» 2030. Hvis landene ikke følger sine Paris-løfter, blir prisen rundt 90 dollar fatet. Gjør landene som de har lovet, gjennom sine annonserte mål, ligger prisen rundt 60 dollar.

Illustrasjonen viser oljeprisene i IEAs ulike scenarioer. Den er hentet fra World Energy Outlook som kom forrige uke.

Ifølge Equinor kan Wisting være klar til produksjon i 2028, men litt forsinkelse blir det fort. Jo mer utslippene kuttes, jo mindre blir oljen fra Wisting verdt.

Kostbar oljeutvinning med lange tidshorisonter er et veddemål mot klimapolitikken. Blir Wisting-prosjektet dyrere enn hittil anslått, vil Equinor streve tungt med å finne argumenter for å bygge ut. Og for Jonas Gahr Støre vil det ha en betydelig politisk kostnad å gå til Stortinget med et oljeprosjekt oppunder iskanten som bare har lønnsomhet hvis klimapolitikken mislykkes.