Mandag overrasket Høyre med et forslag om å åpne for leting etter olje og gass i feltet Nordland 6 utenfor Røst, den vestligste og sørligste øygruppa i Lofoten. Og ikke bare det: Partiet mener også at det bare er å hoppe bukk over å konsekvensutrede området på nytt, det er bare å kjøre på med ny leting.

Forslaget kom i innstillingen til forvaltningsplanen for havområdene. Begrunnelsen hadde med Putin å gjøre. Høyres oljepolitiske talsperson Ove Trellevik sa til VG: 

– Krigen i Ukraina har vist oss hvor viktig norsk gass er for europeisk sikkerhetspolitikk.

I Avisa Nordland var stortingsrepresentant Frps Dagfinn Olsen raskt ute med støtte til Høyre, mens Senterpartiets Siv Mossleth slo fast:

– Høyre kommer ingen vei med dette. Sp har vært for oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja siden dag én. Selv om dette er litt utenfor området som tidligere har vært diskutert, er det ingen i Senterpartiet som kommer til å slåss for å åpne feltet.

Arbeiderpartiet, ved energiminister Terje Aasland, avviste forslaget ved å si til E24 at «Dette området er beskyttet». Til NRK radio sa han at det var «gamle tanker» Høyre kom med.

Litt historikk: Nordland 6 ble konsekvensutredet på 80- og 90-tallet. Selskapene som den gang het Statoil og Norsk Hydro, ble tildelt hver sin blokk. Statoils brønn viste seg å være tom da selskapet boret i 2000. Da Norsk Hydro skulle gå i gang ett år etter, klaget Bellona og Natur og Ungdom på formelle feil ved utslippstillatelsen. Dette ble både forstyrrende og belastende for Stoltenbergs første regjering, og rett før valget i 2001 ble prosjektet stanset.

Siden da har alle regjeringer latt Nordland 6 i fred. Heller ikke enkeltpartier har sett seg særlig tjent med å grave i den gamle konfliktsaken. Riktignok luftet Arbeiderpartiet et forslag i 2017 om å konsekvensutrede Nordland 6 på nytt, men dette forble kun et forslag. I 2019 jublet AUF over seier på Ap-landsmøtet der partiet landet på et nei til konsekvensutredning. Blant de glade AUF-erne den gang var dagens klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen.

I årene 2007–2009 hadde daværende Oljedirektoratet – nå Sokkeldirektoratet – sørget for å samle inn 2D- og 3D-seismikk i områdene Lofoten, Vesterålen og Senja, skriver nettstedet Geo365.no. Basert på dette publiserte direktoratet rapporten Petroleumsressurser i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I lys av Høyres utspill denne uken er funnene fra disse undersøkelsene interessante. Høyres stortingsrepresentant Ove Trellevik begrunner forslaget med Europas behov for gass. Oljedirektoratets rapport viser at det er grunn til å tro at Nordland 6 først og fremst inneholder olje. Geo365.no skriver:

«For Nordland VI regnet de seg frem til et ressursestimat på ca. 550 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter (P50), hvorav olje utgjør mesteparten av ressursene.»

Det bør nevnes at embetsverket ved Oljedirektoratet i 2011 tok til orde for nye steg i retning utvinning i Nordland 6. Oljedirektør Bente Nylund sa til NRK: 

«Det vi ser for oss som neste steg er å skaffe til veie berggrunnsdata ved at vi får boret et hull for å få vite om det finnes olje og gass her».

Siden da har lite skjedd, og politisk har Nordland 6 i praksis vært fredet.

Men Putins fullskala invasjonskrig i Ukraina har gitt fornyet selvtillit til norsk oljenæring og til deres støttespillere i partilagene særlig langs kysten. Da tilførselen av russergass til EU begynte å skrumpe inn i 2022, kastet oljenæringen i Norge seg rundt og sørget for å levere langt mer gass enn planlagt for å bøte på den kritiske mangelen. Og siden da har særlig Høyre, Frp, Arbeiderpartiet og Senterpartiet vært påpasselige med å hevde et vedvarende og stort europeisk behov for gass langt inn i framtiden. Et av svært mange eksempler på dette er parlamentarisk leder Marit Arnstad i sin tale til Senterpartiets landsmøte i 2023:

«Vi må være en stor og pålitelig leverandør av olje og gass for mange tiår framover.»

Høyres dårlige målinger

Men hvorfor Høyre skal rote rundt i et praktisk talt opprørt hav og gammelt konfliktområde virker i utgangspunktet litt umotivert. Kan det ganske enkelt tenkes at partiet har falt for fristelsen til å røre i typisk Frp-vann etter at Sylvi Listhaug på flere meningsmålinger har tatt store jafs av Erna Solbergs velgerskare?   

På flere målinger i det siste har pilene pekt nedover for Høyre. På Norstats meningsmåling gjort for NRK og Aftenposten i mai falt Høyre med 1,9 prosentpoeng til 23,6. Fremskrittspartiet økte med 0,9 prosentpoeng til 18,5. Skarve fem prosentpoeng skiller partiene på denne målingen. Frp forsyner seg grovt av Høyres velgere, skriver NRK og legger til at 23,6 prosent er den svakeste målingen for Høyre hos NRK siden 2021. Hadde det vært stortingsvalg i morgen, ville Høyre med denne målingen fått 40 representanter – kun fire flere enn Frp.

Og etter alt virvaret med sprekkdannelsen i Industri- og næringspartiet (INP) og opprettelsen av Det norske industriparti (DNI) kan det også være at Høyre øyner muligheten for å praie noen svært oljevennlige sjeler som ser seg om etter et nytt politisk hjem. Utspillet om å nærme seg områdene rundt Lofoten, kan være et velegnet agn til disse.  

Nordland 6 ligger i et sårbart havområde, og er i tillegg en ømtålig politisk sak. Det har vært ro om områdene i og rundt Lofoten i flere år nå. For å rettferdiggjøre forslaget peker altså Høyre på Europas behov for gass. Men det som mangler i Høyres begrunnelse, er troverdige analyser av hvilke behov våre største markeder EU og Storbritannia faktisk har etter 2035 og 2040.

Det vil ta mange år fra en eventuell beslutning om å lete etter gass vil kunne gi varme i europeiske hjem. Dette kommer klart fram i en relativt ny rapport fra Menon Economics gjort på bestilling av Klimautvalget 2050. Utregningen er basert på ­data fra Sokkeldirektoratet.

EU kutter gassforbruket

Det hersker stor usikkerhet om hvilket behov EU har for gass om ti og 15 år, men det vi vet er at EU planlegger for en rask nedgang i energiforbruket generelt og gassforbruket spesielt. Selv om det er flere ukjente faktorer som kan forstyrre denne planen, vet vi likevel følgende:

• EU har som mål at russisk gass skal fases ut senest i løpet av 2027. Per i dag sørger russergassen for rundt 15 prosent av EU-landenes gassforbruk. Dette kan innebære økt etterspørsel etter andre lands gass.
• EU-borgerne er gode til å knipe inn på forbruket når det trengs. På 16 måneder, fra august 2022 til desember 2023, klarte landene i fellesskap å kutte bruken av gass med om lag 18 prosent.
• Innen utgangen av mars 2025 er EUs plan å kutte 15 prosent av gassforbruket «målt ut fra gjennomsnittlig forbruk for perioden 2017-2022» slik brusselkorrespondent Alf Ole Ask nylig forklarte det i en artikkel på Energi og Klima.
• EU har i sin supergrønne lovpakke Klar for 55 for lengst vedtatt å kutte klimagassutslippene med 55 prosent i forhold til 1990-nivå – allerede innen 2030. Det betyr mye mindre fossil energi.
• EU-kommisjonen planlegger dessuten et nytt sett lover som skal kutte klimagassutslippene med hele 90 prosent innen 2040. Det er bare snaue 16 år til. For å få det til skal bruken av kull, olje og gass ned med over 70 prosent innen 2040 – sammenliknet med dagens nivå.
• EUs fornybardirektiv stiller strenge krav til hvor fort landene må bygge ut fornybar kraft. Kravene i direktivet skal nå skjerpes slik at minst 42,5 prosent av energimiksen skal komme fra fornybar energi innen 2030. – Innen 2026 må EU-landene ha lagt frem konkrete planer for «akselerasjonsområder» der sol- og vindkraft kan bygges ut uten omfattende konsesjonsbehandling, skrev Alf Ole Ask nylig. 
• EUs energieffektiviseringsdirektiv har som mål å kutte behovet for energi betraktelig innen 2030.

Legg til at det å importere gass – enten i rør eller som LNG på skip – utgjør en ganske stor årlig kostnad for mange EU-land. Importen innebærer også avhengighet av andre land – uansett om landene er aldri så vennligsinnede.

Til sammen kan alt dette bety at behovet for gass som Norge kan levere først om ti – femten år, i beste fall kan karakteriseres som usikkert. Seriøse politiske partier bør skaffe seg gode analyser om behovet for gass før det investeres i ny fossil energi – det vil være uklokt ikke å ta EUs klimamål på alvor.