Det har ligget i kortene i mange år at elbiler etter hvert må beskattes. Overgangen til utslippsfri transport representerer et stort – og ønsket – inntektsbortfall for staten. Det er likevel grenser for hvor stort dette kan bli, uten at det går utover andre viktige formål. Bilister må ganske enkelt finne seg i å betale – også når bilkjøringen foregår uten bensin eller diesel.

Ideelt sett burde det vært innført et avgiftssystem for elbiler som speiler ressursavtrykk og utslipp, både ved produksjon og ved veiprising når bilen brukes. En nøktern bil med «alt riktig» i et livsløpsperspektiv burde slippe billig unna, mens en stor og tung doning med dårlig score på utslipp i produksjon og drift burde ha høye avgifter.

Noe slikt er trolig for komplekst foreløpig, men det bør innføres etter hvert som fossilbilene fases helt ut. Å bruke bilens verdi, slik finansminister Trygve Slagsvold Vedum legger opp til, gir likevel en brukbar pekepinn.

Selv om elbiler nå dominerer nybilsalget, er det fortsatt viktig hvordan prisen på elbiler er i forhold til de fossile konkurrentene. Økninger i avgiftene på elbiler bør derfor følges av betydelige avgiftsøkninger på fossile biler. Dette er kanskje særlig viktig i de dyreste segmentene, der moms på alt over 500.000, slik Vedum foreslår, kan utgjøre vesentlige beløp.

Fossilbilene bør ut av nybilsalget så raskt som mulig. Rask utfasing av fossilbiler i personbilmarkedet er svært viktig for å kutte utslipp.

Bilavgiftspolitikken bør stimulere til nøkternhet. At luksus skattes litt ekstra, er bare rett og rimelig. Det har dessuten et ressursperspektiv. Elbiler har ikke utslipp når de brukes, men produksjonen representerer betydelig ressurs- og energibruk. Bilenes strømforbruk i drift er heller ikke uvesentlig. Å kjøre rundt på et tonn ekstra stål og dobbelt strømforbruk bør ikke være gratis. Det bør tvert imot ha en kostnad – etter det gode gamle prinsippet om at forurenser skal betale. Store biler tar mer plass enn små, og krever mer ressurser å produsere. I fossilbilens verden har man sett hvordan SUV-bølgen har gitt økt oljeforbruk og dermed økte utslipp. Det er ikke noe poeng å stimulere et tilsvarende overforbruk av ressurser og energi når elbilene overtar.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og hans departement foreslår en modell der det innføres moms på elbiler, men at moms for en kjøpesum inntil 500.000 kroner refunderes gjennom en tilskuddsordning. Kjøper du en elbil til 498.000 er den altså fortsatt momsfri i 2023. Kjøper du en elbil til 600.000 tilkommer det moms på 25.000, slik at prisen i vinduet blir 625.000.

Modellen Vedum foreslår, vil gjøre elbilsubsidiene synlige i statsbudsjettet på en helt annen måte enn tilfellet har vært til nå. Refusjonsordningen vil fremstå som en kostnad for staten, i motsetning til ordningen man nå har, der avgiftsfritaket gir staten lavere inntekter. Det foreslås et regimeskifte – fra avgiftsfritak til subsidie.

Omfanget på refusjonsordningen vil derfor bli gjenstand for politisk behandling ved hvert statsbudsjett, akkurat som alle andre avgiftsspørsmål. Det gir en uforutsigbarhet både Elbilforeningen og Zero advarer mot. Også NAF protesterer mot endringene.

Andre modeller for momsinnføring kan gjøre det litt mer krevende å stramme inn systemet, men til sist er det uansett Stortinget som ved hver budsjettbehandling må vedta politikken. Bilkjøp er en stor investering for folk flest, og det er en fordel både for forbrukere og bransje at det politiske regimet er mest mulig forutsigbart. Derfor er elbil-politikken og «normaliseringen» av avgiftssystemet et felt som egner seg for et bredt og langvarig politisk forlik. Vedums forslag er et godt utgangspunkt når Stortinget skal behandle saken.