25 viktige grafer fra IEAs World Energy Outlook

2022-utgaven av World Energy Outlook fra Det internasjonale energibyrået (IEA) er et sammenhengende argument for raskere energiomstilling og kutt i klimagassutslippene. I denne utgaven av Klimalederen har vi samlet noen de viktigste grafene.

7th Annual Global Conference on Energy Efficiency in Soenderborg
IEA-sjef Fatih Birol har nylig presentert 2022-versjonen av IEAs World Energy Outlook. I denne utgaven av Klimalederen viser vi 25 viktige grafer fra rapporten. (Foto: Ritzau Scanpix/Claus Fisker via Reuters)

Dette er 17. utgave av Klimalederen i 2022. Du kan abonnere på Klimalederen på samme måte som på Energi og Klimas øvrige nyhetsbrev.

World Energy Outlook oppfattes som «energibibelen». Presentasjonen i Norge er den 29. november – der IEA-sjef Fatih Birol i tråd med tradisjonen legger frem hovedpunktene på Equinors høstkonferanse. Equinors toppsjef Anders Opedal og statsminister Jonas Gahr Støre skal også på podiet.

Klimalederen er et samarbeid mellom Norsk klimastiftelses nettavis Energi og Klima og Skift – næringslivets klimaledere. Klimalederen analyserer og kommenterer viktige nyheter på klima- og energifeltet, både globalt, i Europa og i Norge.

Klimalederen er spesielt rettet mot beslutningstakere som trenger kunnskap om de viktigste nyhetene som beveger det grønne skiftet.

Energi og Klima er ansvarlig for innholdet, og Klimalederen er skrevet av Energi og Klimas redaktør Anders Bjartnes. Klimalederen vil det neste halvåret komme ut annenhver uke. Det sendes ut i Skift-nettverket og publiseres på Energi og Klima.

Abonner på Klimalederen:

2022-utgaven av World Energy Outlook ble sluppet for noen dager siden og kan lastes ned gratis. Den er en meget omfattende informasjonspakke som berører svært mange deler av klima- og energiomstillingen.

I denne utgaven av #Klimalederen har vi plukket ut 25 viktige grafer som sammen forklarer hvorfor det er maktpåliggende å sette mer fart på energiomstillingen og sikte mot netto null.

Russlands krig mot Ukraina viser hvordan den fossile energiøkonomien har hatt et nakketak på oss alle. Når Russlands gass og olje ikke lenger flyter fritt til markedene går prisen i været. Konsekvensene er store. Det skjer en massiv overføring av verdier fra forbrukere til produsent. Når Oljefondet nå i år tilføres 1000 milliarder kroner mer enn «normalt», så er det «noen» som betaler den regningen. I dette tilfellet er «noen» stort sett forbrukere i Europa, men økte priser rammer også i andre deler av verden.

Energiprisene driver opp inflasjonen. Det blir dyrere med strøm og bensin – og matvareprisene øker også.

Det er derfor svært gode argumenter for å gjøre tiltak som demper etterspørselen etter fossil energi. Da blir prisene lavere. Da går utslippene ned.

1. Så mye øker temperaturen i IEAs tre scenarioer

IEA presenterer tre scenarioer for utviklingen frem til 2050. De gir tre ulike fremtidsbilder og får frem viktige sammenhenger.

  • STEPS (Stated Policies Scenario) leder mot en temperaturøkning på 2.5 °C i 2100. STEPS bygger på hva regjeringer verden over faktisk gjør i energipolitikken – ikke hva de sier de skal gjøre gjennom ulike løfter og mål.
  • APS (Announced Pledges Scenario) bygger på hva landene har lovet å gjøre for å kutte utslipp gjennom planene de har sendt til FN og løfter om å nå netto nullutslipp i for eksempel 2050 eller 2060. APS gir en temperaturøkning på 1.7 °C i 2100. Hvis alle land gjør det de sier, bringer dette scenarioet oss til neste århundreskiftet i tråd med Paris-avtalens mål om å begrense temperaturøkningen til “well below 2 °C”.
  • NZE er (Net Zero Emissions) er designet annerledes enn de to andre – fordi et definert utslippsmål bestemmer hvor store utslipp det er plass til frem mot 2050. I dette scenarioet når temperaturøkningen en topp på under 1.6 °C rundt 2040 før den faller mot omkring 1.4 °C in 2100. Dette scenarioet samsvarer med Glasgow-toppmøtets ambisjon om å begrense oppvarmingen til 1.5 °C.

2. Bedre utsikter enn før Paris-avtalen

Før Paris-avtalen var utsiktene til svært høy økning i temperaturen mye større enn nå. Teknologiske fremskritt og «mer» klimapolitikk i mange land er årsaken. Men det er fortsatt et stort gap mellom STEP-scenarioet og scenarioene som gir en temperaturøkning i tråd med Paris-avtalens mål.

3. Fossilt og fornybart må bytte plass

I alle tre scenarioer vil bruken av fossil energi nå en topp og falle. Men tempoet i overgangen er svært forskjellig fra STEPS til netto null-scenarioet NZE med APS i midten.

4. Ren energi til alle – bare en drøm?

De siste årene har det vært markant fremgang når det gjelder antallet mennesker i fattige land som har fått tilgang på moderne energitjenester, altså elektrisitet og kokemuligheter. Som resultat av de høye energiprisene og koronakrisen er det nå et tilbakeslag på dette feltet. Å komme tilbake på rett spor vil bedre levekårene for mange. I NZE-scenarioet legger IEA til grunn at alle skal ha tilgang på moderne energi i 2030. Se også forskjellen på STEPS og APS-scenarioene.

5. Store helsegevinster ved ren energi

Det er svært store helsegevinster ved å bruke mindre fossil energi. Andelen av verdens befolkning som utsettes for svært forurenset luft vil falle kraftig i NZE-scenarioet, mens problemene vil øke i STEPS-scenarioet. Det samme gjelder antallet mennesker som dør på grunn av helseskader relatert til forurensning

6. Klimapolitikk handler om (riktige) investeringer

Det viktigste skillet mellom de ulike scenarioene STEPS, APS og NZE er investeringsnivået og hva slags investeringer som blir gjort. Energitransisjonen handler i svært stor grad om å gjøre investeringer i fornybar energi og energieffektivisering – som i sin tur gir lavere forbruk av fossilt brensel. Dette belyses på mange måter i World Energy Outlook. Denne grafen viser hvor mye investeringene må øke fra 2021-nivå til 2030 for å følge takten som er nødvendig i netto-null scenarioet NZE. (EMDE står for emerging markets og developing economies)

7. Mer til fornybar og effektivisering – mindre til fossilt

Denne grafen viser forholdet mellom investeringer i fossilt og fornybart i de ulike scenarioene frem til 2030. Mens det i 2021 ble investert drøyt 1000 milliarder dollar i ren energi, må dette dobles i STEPS-scenarioet, i APS må det økes til 3000 milliarder, mens det i netto-null scenarioet NZE må økes til omkring 4000 milliarder dollar. Da vil det investeres omkring 9 dollar i ren energi for hver dollar som investeres i kull, olje og gass.

8. Det investeres for lite i energisektoren nå

Det er for lave investeringer i energisektoren. På den fossile siden av likningen er investeringene ifølge IEA rettet inn mot et marked med stagnerende eller fallende etterspørsel, mens det ikke er raskt nok tempo i utbyggingen av fornybar energi og andre nullutslippsløsninger. Da oppstår det lett ubalanser i markedet.

Grafen viser hvordan investeringene i fornybar energi og andre klimaløsninger er markant større både i APS- og NZE-scenarioene enn i STEPS.

9. Alle teknologier trengs for å nå netto null

Det er summen av svært store endringer i hele energisystemet som kan gi netto nullutslipp i 2050. Mye mer solenergi og vindkraft er helt avgjørende, men det ligger også inne en betydelig vekst i bruken av kjernekraft og det IEA kaller moderne bioenergi. Det siste er i NZE-scenarioet i hovedsak avfall og restprodukter, samt vekster som dyrkes spesielt for energiformål.

10. Hvor store oljeinvesteringer trengs?

Hvor store oljeinvesteringer som er nødvendig for å møte etterspørselen avhenger sterkt av hvilke av IEA-scenarioene som slår til. I STEPS-scenarioet legges det til grunn at oljeinvesteringene må vesentlig opp – både på kort sikt og videre mot 2050. Oljeinvesteringene de siste årene er omtrent på nivå med det som er nødvendig i APS-scenarioet. Fallende etterspørsel i NZE-scenarioet gjør at prosjekter med lang ledetid ikke er nødvendig.

11. Elektrifisering er nøkkelen til lavere utslipp

Det er ved å levere energitjenester ved hjelp av elektrisitet at utslippene og etterspørselen etter fossilenergi går ned. Dette gjelder både oppvarming av bygninger, i industrien – og ikke minst i transportsektoren. Denne grafen viser hvordan energiforbruket i transportsektoren endres i de tre IEA-scenarioene. Jo mer elektrifisering, jo mindre behov for flytende drivstoff.

12. Mer bruk av hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff

Mer bruk av hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff er et kjennetegn både ved APS-scenarioet og NZE-scenarioet. I STEPS-scenarioet spiller hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff nesten ingen rolle. Det er i skipsfart og luftfart som anslås å stå for den største etterspørselen, men kraftsektoren vil også bruke ganske mye hydrogen.

13. Fornybar energi er (midlertidig) dyrere å bygge

Vindkraft – og i enda større grad solenergi – har blitt stadig billigere å bygge de siste tiårene. Teknologiutvikling har gjort at man har fått mer per investerte krone. Men nå er dette snudd. Problemer i leverandørkjedene og dyrere finansiering har gjort at et «standard» fornybarprosjekt i Europa og USA er dyrere i 2022 enn det var i 2020. Mot 2030 forventer IEA igjen lavere kostnader, særlig for solenergi.

14. Det går for sakte med CCS(U)

I NZE-scenarioet forutsettes det at store mengder CO2 blir fanget og lagret, både i industri, hydrogenproduksjon og kraftforsyning. Det er etter hvert en del prosjekter i pipeline, med langt færre enn det som trengs for å komme dit man bør være i 2030. I gjennomsnitt må det åpnes ti nye slike anlegg hver måned mellom nå og 2030. Det er grunn til å stille spørsmål ved realismen i dette. 

15. Krevende å utvinne nok mineraler

Det vil være svært krevende å utvinne og produsere nok mineraler til at energitransisjonen kan foregå uten at mineralmangel blir et avgjørende hinder. Volumene som må skaffes til veie er formidable – og det er risiko for at kontrollen over verdikjedene blir for sterk på enkelte hender (les Kina). Det er også mange andre risikofaktorer inne i bildet – som arbeidsforhold og miljøhensyn knyttet til utvinning.

16. Sterk sammenheng mellom klimapolitikk og oljepris

Det er en ubestridt sammenheng mellom etterspørselen etter fossil energi og verdien på de fossile energiressursene. IEA viser dette i sine scenarioer. Med oljeetterspørsel rundt 100 millioner fat om dagen, vil prisene ligge rundt 90 dollar fatet frem mot 2050. Jo mer kraftfullt klimapolitikken virker, jo mer faller oljeetterspørselen. I netto-null scenarioet faller oljebehovet bratt fra midten av tyvetallet og utover. Det betyr at oljeprisen bikker under 30 dollar fatet like på bortsiden av 2030. I APS-scenarioet faller etterspørselen også ganske mye, men ikke like kraftig. Det betyr oljepriser rundt 60 dollar fatet.

17. Klimapolitikken påvirker også gassprisene

IEA har tradisjonelt vært ganske «bullish» når det gjelder gassetterspørselen og forventet sterk vekst i gassforbruket, spesielt i scenarioene som legger til grunn at kuttene i klimagassutslippene er små. På grunn av de høye gassprisene er forventningene til etterspørselsvekst skrudd ned også i STEPS-scenarioet.

Likevel vil prisene være svært høye de kommende årene, særlig i Europa. Det vil ikke være gjort i en håndvending å erstatte russergassen.

Som for olje følger prisene også etterspørselen når det gjelder gass. Med forbruk i tråd med netto-null scenarioet ventes gassprisene i Europa å falle ned til under fem dollar/MMbtu rundt 2030. Da holder det med produksjon fra eksisterende anlegg for å levere det som trengs.

18. Krigen i Ukraina – prisene har gått i været

Det var stramt i energimarkedene også før Russlands invasjon i Ukraina. Det var i fjor høst at det for alvor tok av. Oljeprisen har ikke vært spesielt høy. Det er gassprisene som har gått mest i været. Strømprisene har fulgt gassprisene. Kullprisene har også økt kraftig mot nivået i 2020.

19. Krigen i Ukraina – massive overføringer fra forbruker til produsent

Også ved tidligere energisjokk har samme effekt inntrådt, nemlig at oljeprodusenter beriker seg på forbrukernes bekostning. Men når det gjelder gass, finnes det ingen historisk parallell. Denne grafen viser verdien på handelen med gass. Eksportørene har doblet sine inntekter fra 2020 til 2022. De importerende landene tar regningen. Det er økte priser på fossil energi, først og fremst gass, som driver opp kostnadene ved elektrisitetsproduksjon verden rundt. Økningen er størst i Europa, men dyrere fossilenergi betyr økte kostnader over hele kloden. CO2-prising er en marginal faktor i forhold. Prisøkningen på gass i Europa tilsvarer en CO2-pris på $350/tonnet.

De ekstremt høye gassprisene, og høye priser på olje og kull, styrker selvsagt alternativenes konkurransekraft. Men det er en viktig forskjell på høye fossilpriser og CO2-prising; inntektene ved høye CO2-priser går til landet der energien forbrukes. Slik situasjonen er nå, går pengestrømmene fra forbruker til produsent. Omfordelingen av verdier er massiv.

20. Dyr gass betyr dyr strøm

De høye gassprisene har gitt mer kostbar elektrisitetsproduksjon over store deler av verden. Utslagene er størst i land og regioner som er avhengig av gassimport. Den største kostnadsøkningen er det EU som opplever.

21. Russland – en taperstat

Russland er en fossil stormakt, men utsiktene for landets rolle som energileverandør er sterkt svekket på grunn av angrepet på Ukraina. Denne grafen viser forskjellen på hva IEA forventer av russisk produksjon i 2035 i 2022-versjonen av STEPS-scenarioet målt mot hva som ble ventet i fjor. Europa blir borte som marked for russisk gass, og det er ingen enkelt sak å sende gassen østover mot Kina. Sanksjonene gjør også at landets olje- og gassproduksjon trolig vil falle betydelig fremover – et resultat av at landet ikke har tilgang på vestlige kapital og teknologi.

22. Gassforbruket i Europa

De russiske gassvolumene som leveres til Europa blir raskt redusert i APS-scenarioet. LNG overtar som den viktigste kilden til gassleveranser, mye av det fra det fra USA. Det bygges opp stor kapasitet til å «pakke ut» LNG. Leveransene fra Norge ventes å falle noe, mens det kommer til litt ny rørgass fra Algerie og Azerbadjan.

23. Mer fornybar – lavere importregning

Europa vil på sikt vil få en betydelig lavere importregning ved å investere tungt i fornybar energi og energieffektivisering. De svært høye gassprisene gir tunge importregninger, men de reduseres jo mer investeringene i fornybar og energieffektivisering trappes opp. Dette vil slå ut allerede på tyvetallet, men blir mye mer merkbart i perioden fra 2030-50.

24. Mer penger til fossilsubsidier

Høye energipriser betyr at mange land øker pengebruken til subsidiering av sluttbruk av fossil energi. Fra 2010-2020 var trenden svakt nedadgående, mens den spratt opp i 2021. For 2022 er det ventet sterk økning.

25. Kullforbruket avgjøres av klimapolitikkens kraft og styrke

Kullfyrt kraftproduksjon nådde en historisk topp i 2021 og høye gasspriser har gitt mer kullforbruk i mange land, også i EU, i år. Ser man fremover mot 2030 og 2050 er det kraften og styrken i klimapolitikken som sammen med rimeligere fornybar energi vil avgjøre hvor stor kullets andel blir. Kullforbruket går ned i både STEPS, APS og NZE-scenarioet, men forskjellen er veldig stor. Uten rask og stor nedgang i kullforbruket – særlig i Kina og ellers i Asia – er det ytterst vanskelig å se for seg at Paris-avtalens mål om å begrense utslippene kan nås.

Noen oppsummerende betraktninger

Det er egentlig ganske mange positive trekk og tendenser å lese ut av 2022-utgaven av World Energy Outlook. Mange teknologier, som solenergi, vindkraft og elbiler, kan gjøre store innhogg i utslippene. Samfunnsgevinstene ved en forsert omstilling er store. Fortsetter vi som før, er nedsidene derimot mange og truende.

Den dårlige «storpolitiske» stemningen i lys av Ukraina-krigen gjør at det tilsynelatende er svært vanskelig å få til det internasjonale samarbeidet som trengs for å kutte utslipp. På den andre siden er IEAs budskap at energiomstillingen vil gjøre våre samfunn mer robuste og stabile i møte med ulike sjokk – i tillegg til at klimaendringene dempes. 

Samtidig viser IEA at det må handles på absolutt alle samfunnsområder hvis vi skal komme i nærheten av Paris-målene. Det finnes ikke én klimaløsning, det er et mylder av tiltak som må til. Derfor bør IEAs World Energy Outlook leses som et argument for handling – der alle monner drar.