Debatten rundt vindkraft pågår med høy temperatur i mange norske kommuner. Det er en utfordring å følge med på argumenter for og imot utbygging av vindkraft, og det er selvsagt spesifikke lokale forhold som må tas hensyn til i hvert enkelt tilfelle.

Likevel kan det være hensiktsmessig å se på noen generelle trekk som kjennetegner debatten rundt vindkraft, energi og klima i Norge, og også hva som er status i andre land, siden klimaendringer og grønn omstilling er globale utfordringer.

Norge bidrar til klimaendringene

Et hovedargument for utbygging av fornybar energi er selvsagt klimaendringer og behovet for å slippe ut mindre klimagasser, som i all hovedsak kommer fra forbrenning av fossile brensler. Klimaendringer er løftet fram av FN som vår tids største miljøutfordring. Fjoråret var med klar margin det varmeste året som er registrert, og 2024 ligger an til å bli enda varmere.

Med vår store eksport av olje og gass, er Norge en betydelig bidragsyter til klimaendringene. Mer enn 1,3 prosent av globale CO₂-utslipp kom fra norske petroleumsprodukter i 2023. Våre innenlandske utslipp gikk ned 5 prosent i 2023, til dels på grunn av mer bruk av strøm til transport. Likevel er det fortsatt mye bruk av fossilt brensel i både transport- og industrisektorene i Norge.

Velger vi vekk billig energiteknologi?

Til tross for et heller dystert bakteppe for klimaet er det grunn til optimisme. Fornybare energikilder er tilgjengelig de fleste steder, og Norge er velsignet med gode forhold, både for vannkraft (som vi har utviklet over mange år), vindkraft og andre løsninger.

Fornybar energiteknologi har opplevd en teknologisk revolusjon de siste 20 åra. Landbasert vind- og solkraft er i dag de billigste energiteknologiene i mange deler av verden. På globalt nivå ble det bygget ut 500 GW fornybar strømkapasitet i 2023.

Våre naboer Sverige, Danmark og Finland bygde ut 3,7 GW vindkraft i 2023. I Europa ble det bygd ut 18 GW og totalen er nå 272 GW. USA har rundt 150 GW vindkraft og Kina nærmer seg raskt 500 GW.

Til sammenligning har vi i Norge installert totalt 5 GW vindkraft, men nesten alt dette ble bygd ut før 2021. Dette viser at Norge nå er i ferd med å ta et veivalg som skiller seg drastisk fra de fleste andre land når det gjelder klima- og energispørsmål.

• Les også: Europas vind-lobby mener det er dystre utsikter i Norge

Avkarbonisere med fornybar

De fleste studier rundt avkarbonisering av lokale, regionale og globale energisystemer peker på at elektrisitet kommer til å spille en enda viktigere rolle i samfunnet vårt i framtida. Dette skyldes at det finnes gode teknologiske løsninger for å produsere strøm uten klimautslipp, og samtidig kan mange transportbehov og industriprosesser drives av strøm i stedet for fossile brensler.

De fleste analyser viser at en storskala utbygging av fornybare energikilder står sentralt for å avkarbonisere kraftsystemet fordi de er billigere enn andre løsninger. Dette kommer ikke uten utfordringer, blant annet fordi strømproduksjonen blir mer avhengig av vær og vind.

Heldigvis pågår det også en rivende utvikling når det gjelder smarte løsninger for integrering av vind- og solkraft. For eksempel har batterier blitt så billige at de nå kan lagre overskuddskraft på en kostnadseffektiv måte. Dette ligger til grunn for at det nå investeres stort i batterier for kraftsystemet, både i USA og Europa.

Norsk vannkraft har også stor fleksibilitet, noe som kan bidra til integrasjon av vind- og solkraft både i Norge og langt utenfor landets grenser.

Vindkraft sprer vær-risiko

Europa har vært gjennom en energikrise som ble utløst av krigen i Ukrania, noe som førte til mindre import av gass fra Russland. Dette fikk nordmenn også i høyeste grad føle på kroppen siden gassmangelen førte til at strømprisene både i Europa og Norge steg til et veldig høyt nivå.

Hvis vi ser framover, står aktører i kø for å få koblet mer forbruk på nettet, drevet fram av planer for elektrifisering og avkarbonisering av eksisterende og ny industri. Dette er et argument for utbygging av vindkraft på land, som med sin lave utbyggingskostnad og veldige lave marginalkostnad vil bidra til å bedre kraftbalansen og føre til lavere strømpriser. Det er noe som både industri og husholdninger vil dra nytte av.

Norges kraftsystem er allerede utsatt for store værvariasjoner siden tilgjengelig vannkraftproduksjon er prisgitt hvor mye nedbør vi til enhver tid får. Vindkraft vil bidra til å spre denne risikoen, siden det statistisk sett blåser mest på vinteren, når vannreservoarene er islagte og forbruket høyest.

Vindkraftens lokale konsekvenser

Selvsagt vil utbygging av vindkraft føre til konsekvenser på lokalt nivå. Det må vi ta på alvor. Vindkraft krever forholdsvis store planareal selv om det fysiske fotavtrykket er begrenset. Store vindturbiner bidrar til støy for de som er i nærheten og kan forringe utsikt, selv om det faktisk kan være delte meninger om sistnevnte.

Lokalt fugleliv blir også påvirket. Et eksempel er vindkraftparken på Smøla som har fått mye oppmerksomhet, siden det har blitt funnet mer enn 100 døde havørn i parken siden den startet i 2006. Likevel tyder målinger på at havørnbestanden i området ikke har gått ned. Samtidig ble det eksportert så mye som 35 havørnunger fra Norge bare i 2022, mange av dem fra naboøyene Hitra og Frøya, som begge også har store vindkraftanlegg.

Mye kan også gjøres for å redusere innvirkning av vindkraft på lokalmiljø og dyreliv. Det er svært viktig å utvikle vindkraftprosjekter som reduserer negative miljøeffekter, og det vil være nødvendig å ta valg som prioriterer god miljødesign framfor laveste kostnader.

Norske kommuner har en gyllen mulighet

Vindkraft er ingen perfekt løsning, og vi må også utnytte andre teknologier som kan bidra til det grønne skiftet. Energieffektivitet bør det satses for fullt på, siden de billigste kWh er de vi ikke bruker, og vi må også oppgradere eksisterende vannkraftverk og utnytte solenergi der det gunstig.

Likevel er det mye som tyder på at Norge vil trenge mere strøm. På lengre sikt kan også andre energiteknologier som små modulære kjernekraftverk bli aktuelt, men i motsetning til vind- og solkraft, som for lengst er blitt hyllevarer, er det fremdeles en lang vei å gå før slike kraftverk kan stå klare til å produsere strøm i Norge.

I mange norske kommuner er det sterke krefter i sving for å innføre prinsippvedtak mot enhver utbygging av vindkraft. Slik vi ser det, er det korttenkt å skrinlegge eventuelle planer rundt vindkraft før de har blitt ordentlig utredet. Vi tror at mange norske kommuner har en gyllen mulighet til å bidra til at Norge blir en mer aktiv bidragsyter til en global utfordring som vi alle er berørt av. Å tenke globalt og handle lokalt kan også føre til nye investeringer og arbeidsplasser i kommunene.

Uansett finnes det flere anledninger til å sette på håndbrekket etter at en utredning er ferdigstilt, siden det er mange organer, inkludert kommunestyret, som til syvende og sist må gi sin godkjenning før en utbygging kan gjennomføres.