Det slo meg under Ciceros frokostseminar – Det viktigste fra klimaforhandlingene 2023 på Kulturhuset i Oslo 19. desember – at vi som er klimaforskere og eksperter kanskje har litt ulike oppfatninger rundt klimaproblematikken.

Jeg spurte panelet til frokostseminaret om hva vi har gjort galt siden Keeling-kurven (figur under), som viser konsentrasjoner av karbondioksid (CO₂) i atmosfæren, har økt i økende grad etter hvert klimatoppmøte og hver klimarapport.

Nyttig tilbakeblikk, vurdering og justering av kursen

Kan det være måten vi har jobbet på, f.eks. at vi ikke har klart å koordinere og organisere arbeidet vårt godt nok? Eller måten vi snakker om klimaendringene på? Eller at rapportene til FNs klimapanel (IPCC) bare blir forstått av et lite mindretall?

Panelet ved frokostseminaret var uenig i selve premisset om at utviklingen har vært gal, og mente at CO₂-konsentrasjonene ville vært mye høyere uten klimatoppmøtene. Mitt innspill ble nok tolket som en kritikk av klimaforhandlingene.

Demokrati og folkelig støtte

Men alt dreier seg ikke om klimaforhandlinger og klimatoppmøtene. Det er sannsynlig at folks holdninger og forventninger til ledere og politikere kan påvirke sakene som blir tatt opp på klimatoppmøtene.

Den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen har også påvirket forbruket og utvinningen av fossil energi, og denne utvinningen har igjen påvirket samfunnsutviklingen. F. eks. økonomi og forbruksmønstre gjennom OPEC.

Økningen i CO₂-konsentrasjonene stammer i stor grad fra utvinning av kull, olje og gass, og det ser ikke ut til at fossilindustrien har lagt bånd på seg på grunn av klimaforhandlingene.

Fossile energikilder ble ikke nevnt i klimaforhandlingenes slutterklæringer før klimatoppmøtet i Glasgow 2021 (COP26), og man kan lure på hva man pratet om på klimatoppmøtene før det.

Spørsmålet er om vi kunne fått bredere og dypere forståelse i samfunnet, også blant politikere og ledere. En forståelse for at vi virkelig må ta tak i utvinningen av fossile energikilder.

Konsentrasjonen av CO₂ mer relevant for jordens klima enn utslipp

Økningen som vi ser i Keeling-kurven, skjer ikke av seg selv, men er et resultat av hardt arbeid med å grave ut kull, pumpe opp olje og hente opp gass fra jordskorpen. Ofte må denne aktiviteten til og med subsidieres.

• Les også: Ekspertintervjuet: Historien bak Keeling-kurven

Panelet antydet under frokostseminaret at det er utslippene som er det viktigste og at det blir feil å fokusere på konsentrasjonene. Jeg mener at dette argumentet bygger på en grov misoppfatning.

CO₂-konsentrasjoner, som Keeling-kurven, trumfer alt. Regnskap for utslipp kan lett glippe, men konsentrasjonene fanger opp alle utslipp og sluk.

Drivhuseffekten dreier seg dessuten om konsentrasjoner, og i den grad utslippene har noen betydning, er det bare ved at de endrer konsentrasjonene av drivhusgassene i atmosfæren.

Økte CO₂-konsentrasjoner medfører en global oppvarming og ekstremvær, som altfor ofte har katastrofale konsekvenser for natur og samfunn.

Ulike oppfatninger blant klimaeksperter og behov for diskusjoner

En annen sak som slo meg under Ciceros frokostseminar, er at det ofte underkommuniseres at fossile energikilder med karbonfangst heller ikke er bærekraftig. Det er ikke en aktivitet som kan fortsette i all tid, for de fossile ressursene brukes opp for de neste generasjonene.

Men det er nok ulike oppfatninger rundt dette, fordi Norge satser på såkalt ‘renset’ fossil energi.

Fange opp mangfoldet av kunnskap og innsikt

Min oppfatning er at flere ekspertmiljøer til nå ikke er blitt hørt, og da er det kanskje ikke så rart at vi har ulike oppfatninger om effekten fra klimarapporter og klimatoppmøter. Det er mange klimaforskere som ikke er involvert i forberedelsene til klimaforhandlingene, som kanskje kunne bidra konstruktivt.

Det vil nok være lurt om vi møtes oftere og diskuterer våre tanker og oppfatninger om klimaendringene, og at flere av oss som jobber med klimaforskning, blir involvert. Det er viktigere å forstå ulike oppfatninger og tolkninger enn å ‘vinne debatter’.

Det kan også være lurt å inkludere vidt blant klimaekspertene i forbindelse med klimaforhandlingene, fordi klimaforhandlingene er rett og slett for viktige til at bare et lite utvalg klimabyråkrater skal involveres.

For å lykkes, må vi lære kontinuerlig og stadig tilpasse oss underveis. Da trenger vi også kritiske tilbakemeldinger.

Vi må ta lærdom fra Montreal-protokollen hvor forskerne spilte en mer sentral rolle. Forskere og eksperter fra f.eks. Meteorologisk institutt kan bidra, siden de har lang erfaring med klimaforskning, analyser og modellering.

Kanskje vi også burde satse mer på å øke forståelsen rundt klimaendringene i fossil-sektoren og blant næringslivsledere? Tekna er en av få møteplasser der klimaforskere kommer i dialog med folk fra olje- og gasssektoren.

Et håp for 2024 er at vi skal ta en mer ledende rolle hvor vi bidrar konstruktivt til et mer genuint grønt skifte.

Godt nytt år.