To spor for europeisk solenergi
Europa må rulle ut fornybar energi i høyt tempo og samtidig være i stand til å håndtere energikriser og forstyrrelser i global handel. Vi trenger både import og lokale verdikjeder, skriver Otovo-sjef Andreas Thorsheim.
6. februar inngikk Otovo et strategisk partnerskap med sveitsiske Meyer Burger, den største gjenværende reelle europeiske produsenten av solcellepaneler, om sammen å markedsføre og selge europeiske solcellemoduler. Dette betyr at vi kan tilby kundene våre i Tyskland, og senere i hele Europa, lavutslipps kvalitetsteknologi, utviklet og produsert på vårt kontinent.
Meyer Burger er et selskap med flere tiårs fartstid som ledende på forskning på og produksjon av solceller. Mange av teknologiene som i dag benyttes på det globale markedet, ble utviklet av sveitserne. Solcellemodulene deres produseres i Tyskland og i økende grad USA, og selskapet står på delelinjen i den pågående tyske og europeiske debatten om hva som må til for å holde liv i og utvikle europeisk produksjon av grønne varer i møte med amerikanske subsidier og kinesisk konkurranse.
Noen uker tidligere signerte Otovo også et opprop om å legge til en «resiliens»-bonus i Tysklands foreslåtte solcellepakke én («Solarpaket 1»). Vi stilte oss dermed på samme side som en rekke solcelleprodusenter, selv om mange aktører som opererer nærmere kunden, på lik linje med Otovo, var negative. Hvorfor gjorde vi det?
Europa trenger import …
La oss begynne med å være veldig tydelige: Vi er for et globalt handelssystem uten handelsbarrierer. At noen asiatiske selskaper lager billige paneler, er overordnet sett bra. Global handel er basert på at alle gjør det de gjør best og utveksler handelsvarene sine, til alles fordel.
Europa trenger import av paneler, batterier og elbiler gjennom hele 2020-tallet, om ikke lenger. I 2022 monterte Europa 40 GW solenergi, mens den lokale produksjonen knapt kan forsyne oss med 5 GW. Åtte ganger mer behov enn evne, der altså. Hvis ikke utrullingstakten skal settes i fare, må det globale samarbeidet fortsette å gå knirkefritt. Vi ønsker absolutt ikke å legge til friksjon her.
… men må også ha lokale verdikjeder
I tillegg kommer likevel problemet med motstandskraft, og evnen til å håndtere kriser. I løpet av de siste årene har en rekke hendelser rystet europeisk solenergi. Forstyrrelser i verdikjeden etter pandemien forårsaket en alvorlig mangel på utstyr og skapte ville svingninger i panel-, inverter- og batteripriser som raskt reverserte kostnadsgevinstene man hadde hentet over mange år.
Energikrisen i kjølvannet av Russlands krig mot Ukraina forsterket problemene ytterligere. Prisene på solenergiutstyr beveget seg utenfor sin vanligvis forutsigbare, nedadgående trendbane. Nå ser vi økt risiko for at den globale skipsfrakten blir utfordret på grunn av uroen i Rødehavet, og situasjonen ser ikke ut til å gå mot noen umiddelbar løsning. Dette vil skape nye forstyrrelser i markedet, og true forsyningen av utstyr.
Også sikkerhetspolitisk byr total avhengighet av import på en åpenbar utfordring. Fornybar energi skaper riktignok mindre avhengighet enn fossilt brensel fordi man importerer utstyr, ikke selve energien. Hvis fienden slutter å selge deg gass, blir det raskt kaldt, mens solcellene vil generere strøm i 30 år etter at de ble importert. Likevel er det et problem om Europa ikke har alternativer til en importbasert solcellebransje. Vi er på overtid når det gjelder å innføre insentiver til å styrke lokale verdikjeder.
Disse verdikjedene skal inneholde råvarer, raffinering og produksjon. Målet er å opprettholde europeisk kunnskap, beholde kortere forsyningsveier og redusere avhengigheten av en håndfull leverandører. Slik sikrer vi et Europa som er motstandsdyktig når det kommer til kriser i energimarkedet.
Et system med to spor
Så hvordan sikrer du både målet om utrulling og motstandskraft? Vel, du lager et system med to spor, der ett er for global fri konkurranse som favoriserer rask utrulling, og ett skaper en «resiliensbonus» som vil være til fordel for forbrukere som kjøper solcelle- og batteriutstyr laget i Europa. Det er vårt ønske om å løse begge utfordringene som gjør at vi støtter at «resiliensbonusen» tas inn i den kommende tyske solcellepakken.
- Les også: Vind og sol skviser ut kull og gass i EU
I mellomtiden må solcelleaktørene som jobber nærmere kunden, som Otovo, fokusere på å få effektiviteten opp og kostnadene ned. Otovo har 700 montørselskaper på plattformen, som hver dag forbedrer seg og konkurrerer frem mer effektiv montasje for kundene. Vi ser fortsatt store forbedringsmuligheter i denne bransjen – nederlandske og polske montørselskaper kan få unna flere solcelleprosjekter om dagen, langt raskere og billigere enn de andre landene i Europa. Hos Otovo er det dette vi jobber for å frigjøre.
Otovo-plattformen sammenligner priser fra ulike installatører og gir kunden det beste alternativet. Ikke bare er dette bra i det enkelte tilfellet, det bidrar også til transparens i markedet og presser prisene nedover for alle. Vi mener vi er den billigste måten europeiske forbrukere kan skaffe seg solenergi på.
(Artikkelen er en oversatt og utvidet versjon av artikkelforfatterens innlegg på LinkedIn.)