Statlige milliarder til CO₂-kompensasjon: Still klimakrav til industrien

CO₂-kompensasjon bør også bidra til klimakutt

Det er behov for en betydelig forsterket virkemiddelbruk for å nå regjeringens mål om å redusere Norges utslipp med minst 55 prosent innen 2030. Skal vi klare å finansiere nødvendige klimatiltak, må derfor også eksisterende rammebetingelser vris i retning av reduserte utslipp. Dette gjelder kanskje spesielt CO₂-kompensasjonsordningen, fordi dette vil bli et av de mest kapitaltunge virkemidlene for industrien i Norge.

ZERO mener at utslippskutt bør innlemmes som et formål i forskriften. EU-kommisjonen godkjente for få dager siden den finske CO₂-kompensasjonsordningen, som har strenge klimakrav. Alle finske selskaper som mottar kompensasjon, må investere minimum 50 prosent av støttesummen i nullutslippstiltak. Det samme ambisjonsnivået bør forventes i den norske CO₂-kompensasjonsordningen.

Dagens krav til CO₂-kompensasjon krever at selskaper gjennomfører en energikartlegging og oppfyller ett av tre mulige vilkår. Ett av disse vilkårene er at 30 prosent av kraftforbruket kommer fra fornybare kilder. Dette oppfyller alle norske virksomheter automatisk. I praksis vil det derfor kun være krav om energikartlegging. Det bør forventes at virksomheter som mottar kompensasjon, både implementerer anbefalinger fra energikartlegging og bruker minst 50 prosent av kompensasjonen til å investere i prosjekter som betydelig reduserer utslippene.

Norges 2030-jobb

Norge har kun redusert de årlige utslippene med 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter siden 1990. For å innfri Hurdalsplattformens mål om å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, må utslippene reduseres ytterligere med 26 millioner tonn CO₂-ekvivalenter innen 2030, sammenlignet med 2020.

Mens vi kun har kuttet 4 prosent av utslippene de siste 30 årene, har nabolandene våre klart å kutte utslipp så det monner: Sverige har kuttet 26 prosent av utslippene siden 1990, Danmark 35 prosent og Finland 23 prosent (European Environment Agency 2022). Norge er annerledeslandet i denne sammenhengen.

Industrien i Norge har på sin side kuttet utslippene med mer enn 40 prosent siden 1990. Industrien er med det den eneste sektoren som kan skilte med utslippskutt her hjemme. Den enkle forklaringen på hvorfor norske utslipp likevel er tilnærmet uendret siden 1990, er at utslippene fra olje- og gassproduksjon og transportformål har økt.

Norge har alle muligheter til å klare å kutte utslipp og ta igjen tapt tempo, men det krever en betydelig forsterket virkemiddelbruk. I tillegg til å øke CO₂-avgiften, og bruke provenyet på klimatiltak, klimapartnerskap og differansekontrakter, må vi bruke de eksisterende virkemidlene. For å innfri regjeringens klimamål, må alle næringsrettede virkemidler og støtteordninger bidra til omstilling og utslippskutt.

Dette er en gavepakke til regjeringen: Still klimakrav i CO₂-kompensasjonsordningen og sikre at industrien fortsetter å kutte utslippene i tempoet vi trenger til 2030 – uten ekstra kostnad.