Sokkeldirektoratet arbeider for fellesskapet

Vi støtter selvsagt Parisavtalen og Norges klimaforpliktelser. Anne Karin Sæther tillegger oss motiver vi ikke har, skriver direktør Torgeir Stordal i Sokkeldirektoratet.

Tilsvar til artikkel

I denne teksten svarer Sokkeldirektoratet på artikkelen «Byråkrater som forkjempere for olje», publisert i Energi og Klima 30. april 2024. Artikkelen ble skrevet av prosjektleder Anne Karin Sæther i Norsk klimastiftelse.

Sokkeldirektoratet har som hovedmål å bidra til størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en effektiv og forsvarlig ressursforvaltning, der det tas hensyn til helse, miljø, sikkerhet og til andre brukere av havet. Dette er et tydelig mandat vi har fått av Stortinget og i det årlige tildelingsbrevet fra Energidepartementet.

Vi har en tydelig pådriverrolle som Stortinget har pålagt oss gjennom Proposisjon til Stortinget (Prop. 1 S). Her står det på side 58:

«Sokkeldirektoratet skal vere ein aktiv pådrivar for å realisere mest mogleg av ressurspotensialet på sokkelen for på den måten å skape størst moglege verdiar for samfunnet. Direktoratet skal bidra til forsvarleg utvinning av norske petroleumsressursar.»

Pådriverrollen er altså ikke noe direktoratet har funnet på selv – slik en kan få inntrykk av etter å ha lest Sæthers innlegg. Hennes utsagn om vår pådriverrolle «…det må forstås som at direktoratet jobber for at så mye olje og gass som mulig skal hentes opp» er i beste fall en forenkling.

Klimautvalgets rapport er et omfattende arbeid om et komplekst tema som omhandler hvordan Norge skal nå målet om å bli et lavutslippssamfunn i 2050. Dette innebærer store utslippskutt fra alle sektorer, også olje- og gassnæringen.

Rapporter fra offentlige utvalg skal på høring for blant annet å innhente synspunkter og opplysninger fra aktører som er berørt av og som har spesiell kunnskap om saken. Høringssvaret vi har gitt, er helt i tråd med samfunnsoppdraget direktoratet har. Det vi savner i rapporten, er en mer nyansert diskusjon rundt veivalg innen petroleumssektoren for å oppnå klimamålsetningen for 2050, belyst med økonomiske analyser.

Etterlyser bedre analyser

Klimautvalget har altså ikke gjort de analysene som må til for å vurdere de samfunnsøkonomiske følgene av sine forslag. Dette kan føre til at oppmerksomheten rettes mot dyre tiltak som medfører at knappe ressurser fordeles feil og at omstillingen derfor blir mer kostbar enn nødvendig.

At utvalget ikke har gjennomført disse analysene, påpeker også SSB i sin høringsuttalelse. I tillegg har tre forskere fra SSB blant annet skrevet dette i fagtidsskriftet Samfunnsøkonomene:

«Det er imidlertid forbausende at den 260 sider lange rapporten omtrent er blottet for økonomiske analyser av konsekvenser av ulike valg i klimapolitikken, selv om mandatet tydelig etterspør kostnader og drøfting av kostnadseffektivitet og konkurranseevne.»

Utvalget legger til grunn at aktiviteten i olje- og gassnæringen på norsk sokkel er for høy fram mot 2050, slik at det må settes inn tiltak for å kutte produksjonen. I Sokkeldirektoratets prognoser for produksjonen fram til 2050 forventes derimot at aktiviteten i næringen faller naturlig etter en produksjonstopp i 2025. Denne produksjonsnedgangen er innenfor det FNs klimapanel og IEA (Det internasjonale energibyrået) har anslått er i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen.

Feil tiltak kan koste oss dyrt

Sokkeldirektoratet stiller også spørsmål ved at utvalget har lent seg på bare ett framtidsbilde. Ved å teste forslag til veivalg og strategi mot ulike framtidsbilder, ville utvalget fått mer informasjon om styrken og robustheten til de ulike forslagene. Dette er vi ikke alene om å mene.

De tre forskerne i SSB, som referert til over, skriver:

«Utvalget kunne til dels ha belyst usikkerheten ved å presentere ulike scenarioer for potensiell/tenkt utvikling i rammebetingelsene for norsk økonomi og utslipp fram mot 2050. Scenarioene vil representere ulike konsistente utviklingsbaner for hva som skjer ute i verden med relevans for norsk klimapolitikk, derunder klimapolitikken i andre land, det internasjonale samarbeidsklimaet, teknologiutvikling mm».

Sokkeldirektoratet mener i tillegg at det er uheldig at Klimautvalget ser bort fra bruk av klimakvoter og at de mener alle utslippskutt skal tas på norsk territorium. Dette vil også bidra til at omstillingen blir dyrere for samfunnet enn nødvendig.

Bidrar til opplyste beslutninger

Til slutt tar Sæther opp Sokkeldirektoratets mandat. Hva som skal stå der, er det opp til Stortinget å bestemme. Å påpeke at analysene som ligger til grunn for Klimautvalgets anbefalinger er mangelfulle er ikke, som Sæther påstår, det samme som at Sokkeldirektoratet bare er en pådriver for å hente opp mest mulig olje og gass. Som fagdirektorat for ressursene på og under havbunnen på norsk sokkel er vårt samfunnsansvar å bidra til at de som tar beslutninger på fellesskapets vegne, gjør det på et mest mulig opplyst grunnlag.