I en tid hvor planetens ressurser tømmes raskere enn de kan fornyes, blir overgangen til en sirkulær økonomi ikke bare ønskelig, men avgjørende. Norge, som resten av verden, står ved et veiskille: Fortsetter samfunnet å utvikle seg etter den lineære modellen hvor vi utvinner, bruker og kaster, eller omfavner vi en ny økonomisk logikk som er bærekraftig både for miljøet og økonomien?

Overgangen til en sirkulær økonomi krever mer enn bare gode intensjoner; det krever klare retningslinjer, felles språk og samordnet handling. Her kommer de internasjonale standardene ISO 59004, ISO 59010 og ISO 59020 inn som kraftfulle verktøy.

Rammeverket for sirkulær økonomi

ISO 59004 gir en overordnet forståelse og retning for implementeringen av sirkulær økonomi. Denne standarden fungerer som en veiviser for organisasjoner som ønsker å skape verdikjeder som både er bærekraftige og økonomisk lønnsomme. Den legger vekt på at sirkulær økonomi ikke handler om et enkelt tiltak eller en trend, men om en helhetlig transformasjon av måten vi produserer og konsumerer på.

ISO 59004 definerer de grunnleggende prinsippene som må ligge til grunn for en sirkulær økonomi: Systemtankegang, verdiskaping, verdideling, ansvarlig ressursforvaltning, sporbarhet og økosystemers robusthet.

Disse prinsippene er ikke bare teoretiske; de krever konkret handling fra bedrifter, myndigheter og forbrukere. Gjennom å bruke denne standarden kan organisasjoner implementere strategier som minimerer avfall og optimaliserer ressursbruk. Standarden gir også retningslinjer for hvordan man kan måle fremdrift og suksess i overgangen til en sirkulær økonomi, noe som er kritisk for å sikre at innsatsen gir reelle resultater.

Retningslinjer for drift og implementering

Der ISO 59004 legger det konseptuelle grunnlaget, tar ISO 59010 steget videre ved å gi praktiske retningslinjer for hvordan organisasjoner kan implementere sirkulær økonomi i praksis. Denne standarden handler om å sette prinsippene i ISO 59004 ut i livet gjennom effektive driftsmodeller.

ISO 59010 legger stor vekt på innovasjon i forretningsmodeller. Det handler ikke bare om å redusere avfall, men om å skape nye verdier ved å tenke på produkter og tjenester på en helt ny måte. For eksempel kan bedrifter som tidligere bare solgte fysiske produkter, i stedet tilby tjenester som gjør det mulig for forbrukere å dele, leie eller gjenbruke produkter. Dette krever en grunnleggende endring i forretningsstrategien, og ISO 59010 gir konkrete verktøy og metodikker for å støtte denne overgangen.

Standarden legger også vekt på samarbeid gjennom hele verdikjeden. Ingen organisasjon kan alene oppnå full sirkularitet; det krever samarbeid mellom leverandører, produsenter, forbrukere og avfallshåndteringsselskaper. Ved å bruke ISO 59010 kan organisasjoner kartlegge og optimalisere sine verdikjeder for å sikre at materialer og produkter sirkulerer så lenge som mulig. Standarden gir også veiledning i hvordan man kan evaluere og forbedre effektiviteten av disse sirkulære forretningsmodellene over tid.

Måling og vurdering av innsatsen

ISO 59020 er den tredje og foreløpig siste brikken i dette puslespillet. Mens ISO 59004 og ISO 59010 fokuserer på rammeverk og driftsmodeller, handler ISO 59020 om hvordan man måler og vurderer suksessen av sirkulær økonomi. Det gamle uttrykket «du kan ikke forbedre det du ikke kan måle» er svært relevant her.

ISO 59020 gir metoder for å kvantifisere sirkulariteten i en organisasjons aktiviteter. Dette inkluderer indikatorer for ressursutnyttelse, avfallsgenerering, gjenvinning og økonomisk verdi. Standarden gir også veiledning i hvordan man kan sammenligne prestasjoner over tid, både internt og eksternt. Dette er essensielt for å skape et felles språk og forståelse for hva sirkulær økonomi innebærer i praksis.

Ved å bruke ISO 59020 kan organisasjoner identifisere hvor de gjør fremskritt og hvor det fortsatt er rom for forbedring. Dette gir også mulighet for å kommunisere resultater til interessenter og rapportere til myndigheter, noe som er viktig både for å bygge tillit og for å tiltrekke seg investeringer i bærekraftige løsninger.

• Les mer: Standard Norge: Sirkulær økonomi

Veien videre

Innlemmelsen av standardene i bedrifters strategier representerer et viktig skritt mot en bærekraftig fremtid. Sammen gir disse standardene en helhetlig tilnærming til sirkulær økonomi som dekker alt fra rammeverk og drift til måling og evaluering. De gir organisasjoner verktøyene de trenger for å gå fra teori til praksis og for å sikre at deres bærekraftstiltak gir reelle og målbare resultater.

• Les mer: Nye EU-regler gjør det mer attraktivt å reparere

Det er likevel viktig å erkjenne at standarder alene ikke er nok. Overgangen til en sirkulær økonomi krever også en kulturell og mental endring, både i bedrifter og blant forbrukere. Myndigheter har en kritisk rolle i å legge til rette for denne overgangen gjennom politikk og reguleringer som støtter sirkulære løsninger. Samtidig må forbrukerne være villige til å endre sine vaner og tenkemåter for å støtte en sirkulær økonomi.

I møte med klimautfordringer og ressursknapphet gir ISO-standardene en tydelig vei fremover. De gir en felles terminologi og et rammeverk for handling som kan tas i bruk av organisasjoner over hele verden. Ved å omfavne disse standardene kan vi ikke bare bremse utarmingen av våre ressurser, men også bygge en mer robust, motstandsdyktig og bærekraftig økonomi for fremtidige generasjoner. Sirkulær økonomi er ikke lenger en valgfri vei, det er den eneste veien fremover.

Norske virksomheter burde raskt orientere seg og standardisere sine aktiviteter i sirkulær retning for å ikke bli presset ut av det europeiske, og for så vidt også det globale markedet.

Fra handlingsplan til handling

I regjeringens Handlingsplan for en sirkulær økonomi, som ble presentert tidligere i vår, pekes det på standarder og standardisering som en forutsetning for videre arbeid i ulike sektorer, verdikjeder og/eller produkter. Stortinget bevilget et tilskudd til Standard Norge på 4 millioner kroner som skal gå til å styrke dette arbeidet.

Vår sterke oppfordring nå er at norske myndigheter og virksomheter ser til kunnskapen som ligger i disse standardene når Norge skal gjøres mer sirkulært, og tar dem i bruk. Det vil gi et viktig bidrag til å oppnå miljø- og klimamål, og styrker vår konkurransekraft i Europa og verden.