Analyse- og rådgivningsselskapet The Governance Group har nylig gått gjennom bærekraftsrapporteringen til 100 børsnoterte selskaper i Norge. Hele 63 av dem oppga ingen informasjon om hvilke klimarelaterte risikoer de kan være utsatt for. Bare 12 var tydelige på hvordan de skal ta hensyn til klimarisiko, viste analysen.

Men å hoppe over vurderingen av egen klimarisiko kan koste mange virksomheter dyrt – uansett størrelse. Bedrifter påvirkes av at klimapolitikken nå strammes til og av at det utvikles ny teknologi som skal bidra til at klimamålene nås. I tillegg kommer konsekvensene av selve klimaendringene. Alt dette utgjør betydelig risiko for fremtidig lønnsomhet i bedrifter som i dag holder hjulene i gang i lokalsamfunnene i Norge.

Økonom Martin Skancke, som ledet regjeringens klimarisikoutvalg, har forklart det slik: Framfor å konsentrere seg om hvordan din bedrift eller investering påvirker klimaet (altså egne CO₂-utslipp), må problemstillingen snus rundt. Bedriftene må spørre hvordan klimapolitikk og klimaendringer kan påvirke lønnsomheten i selskapet. Og: Hvordan skal min bedrift – liten eller stor – tjene penger hvis vi lykkes i klimapolitikken? Er det noe av det jeg tjener på per i dag som ikke vil ha et like stort marked om vi når klimamålene?

Med andre ord: En rekke produkter og tjenester kan bli mindre ettertraktet. Det fikk Møllergruppen erfare i vår. Selskapet røyk på et giganttap fordi bensin- og dieselbilene som de ventet inn fra leasingkundene ikke på langt nær var så ettertraktet som de hadde tatt høyde for i de økonomiske kalkylene. Teknologiskiftet til elbiler kom mye raskere enn ledelsen hadde trodd.

Energiomstillingen fra fossil til fornybart går etter mine begrep fortvilende seint. Men på noen områder som gjelder klimarisiko går det ganske fort. Investorer, for eksempel, ligger langt foran i vurderingen av hvilke virksomheter de skal putte pengene i. Et ferskt eksempel er selskapet Hitecvision i Rogaland. I et intervju med Aftenbladet på nyåret sa toppsjef Ole Ertvaag at selskapet ikke hadde konkrete planer om å gå inn i grønne investeringer. Bare noen måneder seinere skrev DN: «Hitecvision under kraftig press fra investorene – varsler storsatsing på fornybar.» Og: «Det var på en rundtur hos selskapets 50 investorer tidligere i år han fikk den klare beskjeden. Mange av dem vil ikke lenger være med på investeringer i olje- og gassektoren.» Hitecvision forvalter skyhøye 55 milliarder og har eierandeler i mangt innen oljeservice og annen petroleumsaktivitet langs norskekysten. Men investorenes penger sitter ikke lengre like løst til oljerelatert virksomhet. 

Også klimaendringene kan gi økonomiske tap. Nationen skrev allerede i 2014 om skianlegg som tapte millioner på snømangel og unormalt korte sesonger. I april i år skrev NRK at «Breen som sommerskisenteret står på, har smelta åtte meter siden 2006. Eierne frykter at levebrødet deres er i ferd med å forsvinne.» Tidligere i år skrev Nationen om Nortura Evanger som ble lagt ned etter at anlegget ble råket av flom mange ganger på rad. Klimaendringene gjorde det ikke lengre forsvarlig å holde det gående for bedriften som lå rett ved elva Vosso.

Statens egen Kommunalbanken har som største långiver til landets kommuner lagt ut på sin hjemmeside et ypperlig verktøy for hvordan hver enkelt kommune i Norge kan analysere sin egen klimarisiko. Som en første innføring er dette også et sted å hente kunnskap for bedrifter i hele landet som ønsker å vite noe om klimarisikoen i sin region, og hvilke virksomheter som er utsatte.

Det kan være vrient å finne ut av om og hvor fort markedene for dine produkter og tjenester eventuelt kan komme til å endre seg som følge av strengere klimapolitikk og ny teknologi. Forretningsadvokat Liv Monica Stubholt – for noen kanskje best kjent som statssekretær for Sp både i Utenriksdepartementet og Olje- og energidepartementet – advarer mot å komplisere det hele:

– Å utarbeide scenarier er nyttig for å få mer kunnskap om hvordan selskapet ligger an. Dette kan også små virksomheter gjøre. Man trenger ikke å ta utgangspunkt i at man mangler kunnskap og data, men heller ta de dataene man har og bruke dem etter beste evne. Scenarioarbeidet kan gjennomføres ved workshops i organisasjonen der både styret, ledelsen og enkelte ansatte er med, kombinert med strategiske styreseminarer, sier Stubholt.

Men kanskje viktigste beskjed fra Stubholt er at arbeid med å analysere klimarisiko også er en gyllen anledning til å finne nye forretningsmuligheter. Det er også nødvendig – særlig i små og store lokalsamfunn der klimaendringer og avrundingen av oljealderen kan komme til å utfordre deler av næringslivet raskere enn mange bedriftsledere ser for seg.