Saken er neppe kommet til Olje- og energiminister Tord Liens bord ennå, men den burde snart gjøre det. NVEs forslag til «endring av kontroll- og avregningsforskriftene vedrørende plusskundeordningen» høres tilforlatelig ut, men utfallet av prosessen vil langt på vei avgjøre hvorvidt Norge skal bli del av den desentraliserte grønne energirevolusjonen som allerede har nådd våre naboland. Forslaget fra NVE inneholder noen skritt i riktig retning, men også restriksjoner som setter unødige grenser for huseiere som ønsker å gi sitt bidrag ved å produsere solenergi på eget hustak. Forslaget fra NVE og høringsuttalelsene kan leses her.

Boligeiere som vil produsere sin egen strøm ved f.eks. å installere solceller på taket, er i dag avhengig av at det lokale nettselskapet inngår avtale med «plusskunden». Avtalen gjør det mulig for huseieren å avregne egen produksjon som andel av totalt forbruk, og til å selge eventuell overskuddsstrøm tilbake til nettselskapet. Slike ordninger er faktisk en fordel for nettselskapet. Dette bl.a. fordi «inverterne» eller vekselretterne som konverterer likestrømmen fra solcellene til vekselstrøm inneholder funksjoner som bidrar til å stabilisere nettet. I tillegg medvirker den lokale strømproduksjonen til å kompensere for tap i nettet. Når den desentraliserte produksjonen når et visst omfang og mønster, vil den også redusere behovet for investeringer som netteieren ellers ville måtte foreta.

Utsetter obligatorisk ordning for salg av solcellestrøm

Det er derfor positivt at NVE vil sikre rettighetene for Plusskunder som ønsker å bidra til fellesskapet ved å produsere grønn energi. Jo flere som velger å bli egenprodusenter av grønn energi, jo mer av den verdifulle vannkraften i magasinene kan da rettes inn mot andre formål som for eksempel å redusere bruken av fossil energi på kontinentet, på norske veier og i Nordsjøen. Totalt vil det også gi høyere verdiskaping for norske kraftleverandører.

Et hovedproblem i dagens marked er at det fortsatt er frivillig for nettselskapene om de vil inngå avtaler om nettoregning og kjøp av strøm med plusskunder. Hafslund og andre legger til rette for det, men det er en rekke nettselskaper som ikke gjør det. Forslaget fra NVE går ut på at det er kraftleverandørene og ikke nettselskapene som skal kjøpe strømmen fra småprodusentene. Men NVE vil fortsatt ikke gjøre ordningen obligatorisk før den planlagte utrullingen av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) er gjennomført, det vil tidligst i 2019. I mellomtiden vil nye Plusskunder være avhengig av å komme i kontakt med kraftleverandører som på frivillig grunnlag inngår avtale om nettoregning og kjøp av strøm. De nye forskriftene bør isteden pålegge nettselskapene å inngå plusskundeavtaler inntil kraftleverandørene har systemer på plass for å kunne påta seg denne rollen.

Kunstig lav grense for solcelleanlegg

Det andre hovedproblemet med NVE-forskriftene er at den setter en kunstig lav grense, 100 kW, for størrelsen på anlegget som skal kunne dekkes av ordningen. Større borettslag og spesielt næringsbygg vil lett komme opp i kapasitet over denne grensen, og når byggene står tomme vil mesteparten av strømmen leveres inn på nettet. Powerhouse-bygget i Sandvika for eksempel er på ca 5000 kvadratmeter, og er ifølge Grønn Byggallianse designet for en peak-effekt på ca 300 kW for å kunne bli definert som plusshus ifølge den europeiske standarden. Det er heller ingen av våre naboland som har satt en så lav grense som foreslått av NVE. Flere høringsinstanser foreslår at grensen settes vesentlig høyere. Solenergiforeningen viser til erfaringer fra Tyskland som tilsier at 1 MW er en praktisk grense for tilkobling av energisystemer til lavspenningsnettet. Tyskland har som kjent betydelig mer uregulerbar kraft enn Norge, så det burde ikke være noen tekniske problemer knyttet til en slik grense i vårt land.

Olje- og energiministeren bør for øvrig benytte anledningen til å rydde opp i en alvorlig svakhet ved den norske Plusskundeordningen. Som påpekt av Solenergiforeningen er solkraftverk i praksis utelatt fra den norsk-svenske el-sertifikatordningen, på grunn av et minstegebyr på 15000 kroner. I Sverige får derimot flere solkraftverk el-sertifikater, da de ikke har tilsvarende gebyr. Å fjerne minstegebyret vil være et rimelig incentiv til at flere velger å satse på å bli plusskunde.

Skattefradrag i det fjerne?

Huseiere som velger å investere i solceller på taket bidrar til å redusere de totale strømkostnadene i Norge, i tillegg til at de fremmer en bærekraftig utvikling. I de fleste land har myndighetene tatt hensyn til dette ved å gi skattelettelser eller innmatingstariffer for plusskunder. I Norge har Oslo kommune innført en støtteordning som dekker 10 prosent av kostnadene. Forhåpentligvis vil den grønne skattekommisjonen nedsatt av regjeringen foreslå skattefradrag for huseiere som investerer i egen produksjon av fornybar strøm. En forutsigbar og romslig Plusskundeordning er imidlertid et avgjørende første skritt for å legge til rette for egenproduksjon av strøm i Norge.