Norge trenger et klimamål for landbasert økonomi

Lag et klimamål for all landbasert økonomisk aktivitet hvor alle utslipp fra sokkelen holdes utenfor. Dette vil styrke norsk industris konkurransekraft i det grønne skiftet, skriver sjefene for tre industriparker.

Alt kan virke håpløst når Norge ligger langt bak sine klimamål, men faktum er at vi ligger bedre an enn de fleste av våre konkurrenter fordi utgangspunktet vårt er så godt. Det grønne skiftet handler om en omlegging av det totale energisystemet fra fossilt til fornybart. Dette representerer store muligheter for norsk industri, som ikke kommer godt nok frem i regjeringens høringsnotat om nytt klimamål for 2035.

Regjeringen bør gripe denne muligheten og legge opp til en langt mer offensiv linje enn det høringsnotatet antyder.

I vårt innspill til nytt klimamål for 2035 lanserer vi, som leder tre av de største industriparkene i Norge, et forslag som vil styrke norsk industris konkurransekraft i det grønne skiftet.

Vi mener en jordnær, men samtidig visjonær tilnærming til det grønne skiftet kan skape mange nye arbeidsplasser i Norge. La oss forklare hvor vi mener muligheten ligger:

  • Fornybarandel: EUs fornybarandel er 22 prosent med målsetning om 42,5 prosent innen 2030, mens Norge allerede er på 50 prosent fornybarandel i den totale energimiksen.
  • Bygg og transport: I EU har de en gedigen utfordring med å omstille bygningssektoren, som i dag står for 38 prosent av alle klimagassutslippene deres. Norge har nesten ingen utslipp fra energibruk i bygninger, og vi har kommet mye lenger i omstillingen av transportsektoren.
  • Industri: Norske industriparker er blant de mest energieffektive i Europa, og industrien har redusert sine klimagassutslipp med 39 prosent siden 1990 samtidig som produksjonen og verdiskapningen har økt. Denne kombinasjonen av økt produksjon og reduserte utslipp er en stor mulighet for Norge.

Derfor er det på tide å få optimismen inn igjen i det grønne skiftet. Da må vi være helt konkrete på hva dette dreier seg om, som er langt mer enn å etablere nye batterifabrikker eller bygge ut havvind. Det handler også om en omstilling av eksisterende industri og arbeidsplasser.

Karbonavtrykket må til null

For norsk konkurransekraft betyr dette at karbonavtrykket på våre produkter må raskest mulig til null. Allerede i dag krever de internasjonale kundene til selskapene i de store industriparkene lave karbonavtrykk på produktnivå. Industribedrifter som ikke kutter utslipp, vil stille dårligere i den internasjonale konkurransen. For at karbonavtrykket skal ned mot null i scope 1, 2 og 3, må hele energisystemet omstilles.

Utslipp: Scope 1, 2 og 3

Disse begrepene refererer til forskjellige systemgrenser for måling av klimagassutslipp fra egen virksomhet. Scope 1 handler om egne utslipp, altså de virksomheten selv står for. Scope 2 inkluderer også utslipp knyttet til innkjøpt energi. Scope 3 viser til indirekte utslipp knyttet til for eksempel innkjøpte varer og tjenester der utslippene foregår utenfor egen virksomhet.

Det er en unik mulighet for Norge, som kan bli kjent som en destinasjon for klimanøytral industriproduksjon. Men det vil kreve tydeligere mål, bedre planer og mer samarbeid på tvers av sektorer enn det vi har i dag.

Vårt forslag: Nasjonalt utslippsmål landbasert økonomi

For at vi raskest mulig skal kapre denne posisjonen, foreslå vi derfor et nasjonalt mål for utslippskutt for all økonomisk aktivitet på land, med delmål for hver sektor som industri, transport og bygg. Vi støtter videre Miljødirektoratets forslag til nytt klimamål på 80 prosent kutt hvor tre firedeler tas nasjonalt.

Miljødirektoratet skriver i sitt faglige grunnlag for nytt klimamål at de kjenner alle utslippskilder i Norge i dag. De skriver videre at all teknologi er tilgjengelig for å eliminere disse utslippene. Da gjelder det at politikken samhandler med både offentlig og privat sektor slik at vi raskest mulig fjerner karbonet fra alle deler av verdikjedene og i den totale energimiksen.

Det vi trenger nå, er en felles plan for konkurransekraft og avkarbonisering som er i helt i tråd med anbefalingene til Mario Draghi i hans rapport «The Future of European Competitiveness».

Hvis vi gir full gass

La oss gi et eksempel på hvor fort det kan gå i Norge når vi gir full gass:

I 2025 starter den store omstillingen av tungtransporten. I løpet av to år går Norge fra to til 1800 ladestasjoner for lastebiler. Fordi Norge har gjort dette før med elbiler, så kommer utviklingen til å gå mye raskere her enn i andre land. Dette vil vise seg i industriens karbonrapportering gjennom lavere scope 3-utslipp.

De store norske industriparkene, som Herøya, Mo og Raufoss, eksporterer brorparten av sin produksjon til internasjonale markeder i dag. Med lavere karbonavtrykk enn sine konkurrenter kan selskapene utvide sine internasjonale markeder samtidig som industriparkene tiltrekker seg nye etableringer.

Det smarteste vi kan gjøre

Det er en vinn-vinn-situasjon. I dag har Norge stor etterspørsel etter strøm med lavt karbonavtrykk. I Draghi-rapporten står det at datasentre krever 2,7 prosent av strømmen i EU i dag. Det er forventet å vokse til hele 28 prosent allerede i 2030. Utslipp fra strøm, som skal rapporteres som scope 2-utslipp, er lavere i Norge enn i de fleste andre land. Når klimagassrapportering om noen år slår inn som en stor post i balansen for europeiske bedrifter, vil etterspørselen etter industridestinasjoner med lave klimaavtrykk i hele verdikjeden bli større.

Derfor mener vi at en målsetning for utslippskutt på land, med tilhørende plan for å nå målet, er det smarteste vi kan gjøre. Det vil styrke norsk konkurransekraft og skape mange nye arbeidsplasser.

Med et nasjonalt utslippsmål som inkluderer sokkelen vil ikke tiltakene for å nå målene bli like presise. Utslippskutt på sokkelen dreier seg i øyeblikket om ett tiltak, elektrifisering, som kan virke mot industriens interesser ved at strømmen blir dyrere på land. Et mål for utslippsreduksjon for all landbasert økonomisk aktivitet vil derfor drive frem en treffsikker plan som gir måloppnåelse raskest mulig.