Det er en historie som best fortelles av brasilianere. Den går slik: Da Gud skapte Brasil så han til sin forferdelse at han hadde skapt et paradis på jord. Når alt er grønt, det er rikelig av vann og det flommer over av frukt, fisk og kjøtt, når det ikke er jordskjelv eller tsunamier, ingen bitende vintre eller glødende vulkaner, blir ikke mennesket gudfryktig. Derfor skapte han brasilianeren.

Da Amazonasfondet ble lansert i Brasilia i 2008 var det fryd og gammen og internasjonal anerkjennelse. Norge skulle hjelpe brasilianeren å ordne opp i regnskogen.

Siden har over åtte milliarder kroner blitt gitt til Brasil.

Både før og etter valget av Jair Messias Bolsonaro som president i fjor, har avskogingen økt dramatisk. I juni rapporterte Inpe, det statlige organet som måler avskoging, 80 prosent økning sammenlignet med året før, i juli var tallet hele 278 prosent. Det endte med at lederen for Inpe fikk sparken og ble beskyldt av Bolsonaro for å være en medløper for utenlandske frivillige organisasjoner (NGO-er).

Vil ha avskoging

Det har stormet rundt Bolsonaros regnskogpolitikk den siste tiden. Det er blitt tatt til orde for at Amazonas skal under internasjonalt herredømme, hvilket ikke er en ny tanke. Tyskland har trukket tilbake 35 millioner euro de hadde avsatt til kampen mot avskogingen, noe som fikk Bolsonaro til å replisere at det var bedre om Angela Merkel brukte pengene til treplanting i Tyskland, der det er større behov enn i Brasil. Torsdag ble det kjent at Norge stopper videre utbetalinger til fondet.

Jair Bolsonaro sa nylig i forbindelse med Amazonas at «Brasil er som ei jomfru enhver utenlandsk grabukk ønsker å ta». Det er ingen tvil om hva hans intensjoner er. Han ønsker å utnytte det svært ressursrike Amazonas til både mineraler og landbruksdrift. Her er det billioner av kroner å hente, altså tusenvis av milliarder. Utnyttelse og foredling av mineraler skal løfte Brasil opp til en moderne industristat. Sønnen hans, som er senator, jobber med et lovforslag der all skog som er i privat eie kan avhendes.  Det kan føre til rasering av et område tre ganger Norges størrelse. Og det i et område som mange forskere allerede mener er på vippepunktet. Noen år med Bolsonaro kan få store følger for ikke bare Amazonas, men hele jordens klima, mener de. Men slikt er som å skvette vann på gåsa. Global oppvarming er bare en kulturmarxistisk konspirasjon, ifølge Bolsonaro og miljøministeren.

Norge skyteskive

Amazonasfondet og Norge har vært en skyteskive for Bolsonaro. Hans strategi er å vise hvordan utlendinger vil styre over Brasils naturressurser. Det er stor motstand i Brasil mot presidentens skogpolitikk, men enda større motstand mot at Brasil skal avgi suverenitet.

Når Bolsonaro og hans folk snakker om at rike utlendinger vil styre over regnskogen mens de avspiser de fattige med smuler, er det oftest Norge han tenker på. Hvis man følger en brasiliansk nettdebatt om regnskogen, dukker det kjapt opp argumenter om Norges dobbeltmoral. Særlig påstander om at Hydro ødelegger regnskogen og forurenser mens de sender store overskudd til Norge. Denne argumentasjonen startet like etter at den forrige presidenten, Michel Temer, fikk kjeft av statsminister Erna Solberg.

Men kritikken mot Norge og Amazonasfondet har aldri vært så sterk som nå, og Amazonasfondet er blitt et viktig argument for at brasilianerne vil bestemme sjøl. 

Aksjon gir reaksjon

I utlandet kan man gjerne riste på hodet av Bolsonaro når han sier at han er «motorsagkapteinen». Men ser man detaljert på det politiske kartet for Bolsonaros seier i fjor, var det særdeles stor framgang i områder der konflikten om å utnytte regnskogen står sterkt. I de to største skogstatene Amazonas og Para var  det såvidt lyserødt, mens de i tidligere valg har vært med å garantere seier til de som vil bevare regnskogen.

Det er gode grunner ut fra både klima, miljø, dyr- og planteliv at mest mulig av regnskogen bevares. For den som bor midt i regnskogen og ikke har kveldsmat for barna, er problemstillingen annerledes. Da Jens Stoltenberg forklarte regnskogpolitikken sa han at det bygget på gammel teknologi, nemlig la være å hugge ned regnskogen.

Det er feil. Siden mennesket klatret ned fra trærne har de brukt skogen for energi, mat, ly og våpen. Som kritikere i Brasil har påpekt: Hvordan ville Europa sett ut i dag om de hadde bevart sin opprinnelige skog?

Naturvernforbundet og særlig Regnskogfondet har i stor grad utformet norsk politikk for Amazonas. Sistnevnte er også en av de markante NGO-ene Bolsonaro sikter til. Regnskogfondet har sterke meninger om brasiliansk landbruk, urbefolkning og mineralutnyttelse – politiske områder det er strid om. Det må en NGO gjerne ha. Problemet for Norge er at Regnskogfondet er offentlig finansiert og har fått røffly rundt en milliard fra staten siden 2008. Dette blir tolket – ikke med urette – som norsk utenrikspolitikk med andre midler. Da Bolsonaro fikk beskjeden om at Norge fryser midlene til Amazonasfondet, var hans umiddelbare reaksjon:

– Norge? Er det ikke de som dreper hvaler der oppe mot Nordpolen og utvinner olje der?

En nullvisjon for Amazonas er like realistisk som om Norge skulle gitt avkall på olja i Nordsjøen for 40 år siden. Politikk handler om hva som er mulig, ikke idealer. Paradoksalt øker satsingen på vindkraft verden over også etterspørselen etter stål og sjeldne mineraler. Noe som Amazonas både er og kan være leverandør for. Det er i hvert fall Bolsonaros våte drøm.

For Norge er situasjonen helt annerledes enn i 2008. Det er på tide å tenke nytt om hvordan man skal bevare regnskogen best mulig og ikke gi Bolsonaro argumentene. Brasil og EU forhandler for tiden om hvordan man skal få en frihandelsavtale endelig på plass. En slik avtale betyr mye for Brasil økonomisk, og håndteringen av regnskogen er sentral.

Kanskje EU kan gjøre brasilianeren gudfryktig igjen?

Norge greier det ikke alene.