Klimautvalget 2050: Energiomstillingen må gå raskere og bedre

Energiomstillingen i Norge må akselerere for å nå klimamålene. Elektrifisering kan redusere energibruken betydelig, skriver Erik Trømborg, medlem av Klimautvalget 2050.

Klimautvalget 2050, nedsatt av regjeringen, har vurdert veivalgene Norge står overfor for å oppfylle målet om å bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Etter to års innsats har vi presentert en enstemmig anbefaling gjennom en offentlig utredning (NOU). En omfattende energiomstilling er sentralt.

Ta utgangspunkt i hvor vi skal være i 2050

Utvalget påpeker at klimalovens mål om kutt i klimagassutslipp på 90–95 prosent innen 2050 er både mulig og krevende. For å realisere dette målet, må vi tenke mer helhetlig og fremtidsrettet: Vi må ta utgangspunkt i hvor vi skal være i 2050 og arbeide mer systematisk med planlegging og omstilling for å nå dit. Utvalget understreker behovet for en mer helhetlig klimapolitikk, rettferdig omstilling og bred deltakelse i politikkutforming og gjennomføring.

Utfasing av fossil energi ses som avgjørende for å nå nasjonale og globale klimamål. Utvalget anbefaler at det lages en forpliktende opptrappingsplan for karbonprisen og en strategi for sluttfasen av olje- og gassvirksomheten. Beslutninger om leting og utbygging av nye felt bør vente på en helhetlig strategi for sluttfasen av denne sektoren, og elektrifisering av sokkelen må kritisk vurderes i denne konteksten.

Økt kraftproduksjon, men redusert energiforbruk

Redusert forbruk av fossil energi vil sette press på ressurser som kraft, areal, biomasse og kompetanse. Arealendringer truer naturmangfoldet, og utvalget anbefaler begrensning av nedbygging av naturlige områder. Strengere rammer for energisektoren, økt satsing på fornybar energi, og tiltak for energieffektivisering og sirkularitet er essensielle.

Energiomstillingen må akselerere for å nå klimamålene. Elektrifisering kan redusere energibruken betydelig. Det er behov for anslagsvis 30–35 TWh økt kraftproduksjon, tilsvarende en økning på 20–25 prosent, for å erstatte dagens fossile energibruk utenom oljesektoren. Energieffektivisering prioriteres samtidig som produksjonen av fornybar energi økes for å ha tilgang på tilstrekkelig energi til å erstatte fossil energi.

Lave energipriser ikke hovedmål

Utvalget advarer mot å sette lave energipriser som hovedmål: Kostnadene ved energiproduksjon må reflektere samfunnets reelle kostnader. Høye kostnader betyr ofte intensiv bruk av arbeidskraft eller materialer. Kostnadseffektivitet må derfor vektlegges i planleggingen av energipolitikken. Staten bør støtte husholdninger som sliter med høye priser, men ikke på bekostning av insentiver for effektiv energibruk og variasjon i tilgang og forbruk.

Heller ikke Klimautvalget ser på kjernekraft som en løsning for Norge på kort sikt. Utbygging tar lang tid, kostnadene er betydelige og det er geopolitiske utfordringer knyttet til forsyningen av råstoffet. Små modulære reaktorer utforskes internasjonalt, men det gjenstår å se om de vil endre vesentlig på vurderingene av kjernekraft som en relativt dyr og komplisert teknologi sammenliknet med relevante alternativer for Norge.

Biomasse bør ikke brukes til energi

Etterspørselen etter biomasse vil øke når bruken av petroleumsprodukter avtar. Utvalget mener at biomasse, som er en knapp ressurs, bør prioriteres til andre formål enn energi. Utvalget fraråder mer omfattende bruk av biodrivstoff som i dag i stor grad er basert på import. Fjernvarme kan bidra til at varme gjenvinnes og ikke går til spille, sikre fleksibilitet og frigi elektrisitet som kan brukes til andre formål. Utvalget anbefaler at det settes krav om utnyttelse av spillvarme ved nyetablering av industri og datasentre.

Forbedret involvering og økt tempo i energiomstillingen er nødvendig. Hensynet til natur og urfolksrettigheter bør veilede omstillingen, med bedre rammer for urfolks deltakelse. Praksisen med forhåndstiltredelse bør vurderes, og det er behov å sikre uavhengighet mellom utreder og utbygger i konsekvensutredningene. Vi anbefaler også at tilgang til kraftnettet vurderes prioritert etter samfunnsnytte og bidrag til omstilling.

Arbeidet med å skyve fossil energi ut av energisystemet vil kreve betydelig innsats og tydelige politiske prioriteringer i tiden som kommer, og dette haster.